Det har tidligere vært fremkastet tanker om flomsikring av Øyeren ved å sprenge en tunnel mellom Øyeren og indre del av Oslofjorden. Selv om det bare er behov for en slik flomsikring med ca. 10 års mellomrom, vil en slik tunnel kunne være berettiget.
Det er åpenbart at tverrsnittet på en slik flomsikringstunnel må bli relativt stort. Da er ikke spranget langt til å benytte tunnelen til flere formål. Det som ligger nærmest er kombinasjon med et kraftverk, som er i drift i tider med stort effektbehov. Det kan vel bli tale om et kraftverk i størrelsesorden 100 megawatt. At et slikt kraftverk gjør det ønskelig å bringe friskt sjøvann inn i Bunnefjorden, betyr ikke så meget. Å drive en tunnel med minimumsprofil mellom Oslofjorden utenfor Drøbakterskelen og Bunnefjorden er omtrent som en pølse i slaktetiden.
Godstransport på lektere er ikke mye brukt i vårt land. Det kan imidlertid være fornuftig å undersøke om lektertransport av containere og massegods fra Oslos havneområde gjennom en slik tunnel inn til Øyeren er et interessant prosjekt. En tunnel fra Øyeren vil naturlig kunne legges nær pukkverket til Feiring bruk i Lørenskog. Dette gir mulighet til å ta betydelige fjellmasser fra tunneldriften til bruk i pukkproduksjonen.
Forkjempere for Fjordbyalternativet har forsøkt å overbevise oss om at flytting av Oslos containerhavn til ytre Oslofjord ikke påfører oss vesentlig økning i utslipp av miljøskadelige gasser, som følge av økning i landtransport. En slik påstand er det god grunn til å tvile på.
Ovennevnte prosjekt gir betydelige miljøgevinster. Først vil vi kunne redusere behovet for veitransport istedenfor å øke det. Vi vil kunne få et tilskudd av forurensningsfri energiproduksjon. Prosjektet kan også inkludere lagerplasser av containere i fjellhaller, slik som beskrevet i avisartikkelen.
Et stort problem vil selvsagt være at mange parter (departementer og etater) vil bli involvert. Samarbeid på tvers av administrasjonsgrenser har jo ikke gitt preg av å være lett i Norge. Blanding av prestisjehensyn, politikk, sikkerhet, økonomi og tekniske hensyn har påført betydelige skader. At Romeriksporten bare har et løp, istedenfor to, er skrekkinngytende eksempel. Gjennomføringen av tunneldriften er heller ingen reklame. Hvis tunneldriverne får den tiden de trenger, vil man kunne unngå fatale punkteringer av grunnvannsårer. En tunnel for Mosseveien vil trolig komme før eller senere. Det er ikke noe problem å legge denne veitunnelen slik at vanntunnelprosjektet kan gjennomføres.
Lars Steensgaard
