For å få lønnsomme containerhaller i Ekebergåsen, må arealer som nå er containerlager selges til høy pris. Dessuten må steinen som tas ut brukes til utfylling i fjorden, så også nye arealer der kan selges til høy pris.
I Teknisk Ukeblad nr. 14/01 hadde Lars Steensgaard et debattinnlegg med forslag om felles tunnel for flomvann, kraftproduksjon og containertransport på lektere mellom Øyeren og Oslofjorden. En tunnel med betydelig luftrom mellom vannflaten og taket (for lektere) må gå med ubetydelig fall fra Øyeren til stort sluseanlegg ved Oslofjorden, så den kan ikke ta unna flomvann som monner. Den nordre delen av Øyeren er grunn, islagt om vinteren og naturreservat, så den er ikke egnet for lektertrafikk. Dermed faller lekterdelen av dette tunnelprosjektet bort.
Etter krigen var det aktuelt å bygge ett nytt kraftverk for hele fallet fra Øyeren til Oslofjorden, som tillegg til fire eldre kraftverk nedstrøms Øyeren. Kraftselskapene valgte bort denne muligheten og bygde nye kraftstasjoner ved siden av de gamle. Etter flommen i 1995 kom det både gode og dårlige forslag om tiltak mot nye flommer. De enkleste og dårligste var forslagene om lange “flomtunneler” fra Glomma nord for Elverum til Mjøsa, og fra Øyeren eller helt fra Mjøsa til Oslofjorden. For effektiv og billig flomsikring må vannstanden i Mjøsa og i Storsjøen i Rendalen senkes noe mer enn nå i løpet av vinteren, så det blir plass til noe mer flomvann når snøen i skog og fjell smelter. Det må da bygges pumpeverk ved utløpene fra disse sjøene, som vil skaffe så stor og verdifull vintervannføring til nedenforliggende kraftverk at de kan betale alle kostnadene. Da blir denne flomsikringen gratis.
Steensgaard nevnte også et annet tunnelforslag, som – i motsetning til tunnel fra Øy eren til Oslofjorden – kan bli et interessant prosjekt: Bunnefjorden har så langsom utskifting av vannet at vannkvaliteten er elendig, også etter at det kom nytt kloakk renseanlegg ved Bekkelaget. Like nord for Drøbak skjærer Hallangspollen seg inn i Nesoddhalvøya, og kan forlenges med kanal inn til Holtbråten der det er et veikryss. Derfra er det knapt tre km til enden av Bunnefjorden, så en vanntunnel blir en overkommelig investering selv med stort tverrsnitt. Hele denne tunnelen kan sprenges fra Bunnefjorden, så all tunnelsteinen kan kjøres på brukbar vei til Vinterbro pukkverk.
Denne tunnelen vil bli snarvei for tidevannet fra fjorden ved Drøbak til den indre enden av Bunnefjorden, så denne vil tilføres friskt saltvann hver gang det strømmer tidevann inn gjennom Drøbaksundet. Denne virkningen kan forsterkes med å fjerne den oppbygde terskelen mellom Småskjær og vestsiden av fjorden ved Drøbak, som nå “bremser” utstrømmingen fra og innstrømmingen til fjordbassengene innenfor Drøbak. Denne tunnelen kan sprenges med så høyt takhvelv at det blir tilstrekkelig luftrom for småbåter. Da blir den også snarvei mellom eksisterende og nye småbåthavner ved Bunnefjorden og Ytre Oslofjorden samt Drøbak.
I et snart 40 år gammelt utkast til regionplan for Oslo-området var det forslag om tunnel for kloakkvann fra Oslo helt til utslipp sør for Moss! Noe av pengene som er spart med billigere løsninger burde vel brukes til en kort tunnel som her antydet?
Jo Heringstad
