Tre norske tunneler får dårlig karakter i årets tunnelundersøkelse EuroTAP.
Resultatet kommer langt fra overraskende på norske veimyndigheter.
Tysk regelverk
– Her måles tunnelene etter kravspesifikasjoner som er langt strengere enn EU-direktivet. For eksempel kreves det toløpstunneler. Da vil de fleste norske tunneler, gamle som nye, få stryk uansett, sier pressesjef Kjell Bjørn Vinje i Vegdirektoratet til TU.no.
– Vi er positive til at det foretas testing av tunnelene. Men vi er usikre på om norske tunneler bør testes etter et tysk regelverk. I et land med så lite trafikk som vårt, ville vi ikke kunnet bygge tunneler dersom vi skulle fulgt EuroTAP-kriteriene, supplerer Finn Harald Amundsen som leder trafikksikkerhetsseksjonen i Statens vegvesen.
Blir ikke prioritert
Det er den tyske motororganisasjonen ADAC og European Tunnel Assessment Programme (EuroTap) som hvert år gransker europeiske tunneler.
Les også:
Tre norske tunneler er med i årets test: Eikefettunnelen, Matrebergtunnelen og Jernfjelltunnelen – alle på E39 i Hordaland. Alle tre får karakteren «svært dårlig». Likevel blir det neppe endringer i disse anleggene med det første:
– Vi er klar over at en del tunneler må oppgraderes. Vi har en prioriteringsliste over 420 tunneler som er lengre enn 500 meter og som har større eller mindre mangler. Det er imidlertid mange tunneler som har større behov og trafikk og derfor ligger vesentlig høyere på lista enn de tre testtunnelene. ADAC påpeker også at risikoen her er lav, sier Amundsen.
Liten trafikk
Ifølge vegvesenet er undersøkelsene gjennomført etter kriterier som er basert på det beste fra hvert land i Europa. Derfor er det ikke overraskende at norske ettløpstunneler kommer relativt dårlig ut. Av rundt tusen norske tunneler, har under fem prosent to løp.
– Gjennomsnittlig passerer det 2-3.000 biler per døgn gjennom våre tunneler. Ellers i Europa er gjennomsnittstrafikken godt over 10.000 biler. Kravet for å bygget toløpstunneler er 12.000 biler i døgnet, forteller Amundsen.
Asfalt vs. betong
I tillegg til at de norske tunnelene har for lav trafikk til å tilfredsstille EUs krav om toløp eller separat rømningstunnel, brukes det i Norge asfaltdekker i stedet for betong for å redusere støv etter piggdekkbruk.
Ifølge Vegvesenet trekker også dette ned poengskåren for norske tunneler. Det samme gjelder nødnett- og kommunikasjonsutstyr som mangler ettersom det nye nasjonale nødnettet ennå ikke er på plass.
En rekke av kravene som er tatt med i testen gjelder nye tunneler og ikke oppgradering av eldre tunneler.
