Forskerne fra NIVA har bl a vært i til Nordbytunnelen i Akershus og samlet inn veistøv og vannprøver fra tunnelrenhold. De samlet også inn flere andre prøver fra vann og sedimenter som var påvirket av veiforurensning i Oslo-området. Dette tok de med inn på laboratoriet, der de analyserte hvilke organiske kjemiske forbindelser som fantes i prøvene.
- Forbindelsene i veistøvet fra Nordbytunellen var sterkt dominert av rester fra ufullstendig forbrenning, forklarer Sissel Ranneklev, forsker ved NIVA.
Disse forbindelsene går under betegnelsen polysykliske aromatiske forbindelser (PAH-er), og det er kjent at flere av dem kan være kreftfremkallende.
Av de 50 PAH-ene som ble funnet i veistøvet, er det bare fem som regelmessig blir overvåket av miljømyndighetene.
I tillegg fant de flere typer kjemikalier som ikke stammer fra forbrenning av drivstoff, men fra plast og andre materialer. Slike kjemikalier blir brukt som tilsetningsstoffer for å gi materialet helt spesifikke egenskaper, som for eksempel flammehemmende egenskaper for å hindre brann.
LES OGSÅ: Rassikringsprosjektet ved Marstein i Romsdalen åpner før vinteren
Vasket med såpe
For at de kjemiske forbindelsene skal ha en effekt på levende organismer, må de først slippes løs på veistøvet de som regel er bundet til. Dersom de er løst i vann, kan de bli tatt opp av organismer og få innpass i næringskjeden. Ranneklev og kollegene hennes undersøkte hvilken type kjemikalier som lettest løsnet fra støvpartiklene, og om tilsetting av såpe gjorde noen forskjell.
- Såpen gjorde at de store og tunge PAH-forbindelsene lettere ble løst ut i vannet. Det betyr at tunnelvask med såpe kan gjøre vaskevannet mer giftig når det renner ut i miljøet, forklarer Ranneklev.
Har laget en liste over kjemikalier
Forskerne fra NIVA, NMBU og Statens vegvesen har laget en liste over kjemikalier som det årlig brukes mer enn ett tonn av i veirelaterte produkter.
De ti viktigste forbindelsene var MTBE (metyl-tert-butyleter), benzen, tetrakloretylen, hydrazin, mellomkjedete klorparafiner, tetraborater, nonylfenoler, siloksanen D5 og blymønje.
- Vi håper lista vår kan hjelpe miljømyndigheter og veiutbyggere med å prioritere stoffer for overvåking og utfasing. Mange av stoffene på lista vår finnes det allerede gode alternativer for, og ikke minst kan privatpersoner bidra ved å bruke Svanemerkede bilpleieprodukter, sier Ranneklev, og tipser avslutningsvis om svanemerkets hjemmesider (www.svanemerket.no).
LES OGSÅ: Nå starter tunnelrehabiliteringen på fylkesvei 55 i Luster - bilister må belage seg på venting
Mer enn to hundre tonn helseskadelige kjemikalier
I 2012 var mer enn to hundre tonn helseskadelige kjemikalier i bruk i veirelaterte produkter i Norge, på tross av nasjonale målsettinger om redusert bruk. Ny forskning gir oversikt over hvilke stoffer dette er, hvilke vi mennesker er eksponert for og hvilke som lekker ut i miljøet.
De kommer som avrenning fra bruer, tunneler og tekniske installasjoner, når de bygges, sprenges, sementeres, asfalteres, males, vedlikeholdes, måkes og av-ises. Vegetasjonen i grøfta skal dessuten skjøttes, tunnelene må vaskes for sot og støv, kjøretøyene trenger drivstoff, olje og bremsevæske og må pleies med diverse produkter – og i alle ledd er bruk av kjemikalier involvert, enten direkte eller som et tilsetningsstoff i diverse materialer og utstyr.
I det omfattende FoU-programmet Nordic Road Water har forskere fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) med kolleger fra Statens Vegvesen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Oregon State University nylig undersøkt hvor store mengder av farlige stoffer som er i bruk i transportrelaterte produkter i Norge, samt målt hvor mye miljøgifter som finnes i veistøvet, og hvor tilgjengelige miljøgiftene er.
LES OGSÅ: Da tunnelborerne i Bagnskleivtunnelen «møttes» 9 . mai hadde de en feilmargin på sju millimeter
