Vi hadde fått et intervju med Alf Bjørseth i Scatecs nye lokaler i Sommerrogaten 13-15 ved Solli plass. I samme bygning holdt Norsk Hydro til i starten så her var det industrihistorie i veggene. Her var det nok skrevet mange viktig kontrakter som var med å forme Norge som industrinasjon. Kanskje historien gjentar seg?
Litt forsinket kommer Bjørseth inn i raskt tempo. Han kommer fra et viktig møte på Aker Brygge og unnskylder seg. Han må bare gi noen beskjeder før vi kan gå i gang. Vi skjønner at her er det er flere enn oss som ønsker denne mannen i tale. Under hele intervjuet durer telefonen og varsler at det er ankommet nye SMS-er. Her er det fart.
Hvordan fant dere på å starte produksjon av solceller i Glomfjord? Det var jo en ganske vill ide i starten av 90-tallet.
— Husk at i jobben min som teknologidirektør i Elkem var jeg veldig opptatt av å finne nye anvendelsesområder for silisium. På den tiden var Elkem verdens største silisiumprodusent, men det var et tøft marked og vi trengte flere ben å stå på. Den åpenbare veien å gå var å lage silisiumbaserte produkter med høyere verdi og kunnskapsinnhold. Noe av det vi så på var produkter basert på ulike legeringer av silisium og noe helt nytt som produkter av krystallisert silisium. Da Hydro ville legge ned i Glomfjord så vi muligheten til å bruke silisiumkrystaller til produksjon av solceller. Jeg hadde stor tro på markedet for krystallisert silisium, men Elkem var ikke i en finansiell situasjon til å satse. Da var ikke veien lang til å satse på egen hånd.
Vi ble styrket i troen av en EU-rapport som slo fast at markedet for solenergi ville vokse raskt i årene fremover. Det vi ikke kunne vite var hvor mye raskere det skulle gå. Før vi var ferdig med fabrikken hadde vi solgt hele kapasiteten og det gav selvfølgelig en god følelse. Men selv om vi hadde markedet i ryggen var det ikke alltid like enkelt. Likevel har historien vist at vi satset riktig. Selv om kursene fluktuerer er REC verdens største solcelleselskap i dag.
Og du brenner fremdeles for fornybar energi?
I høyeste grad. Virksomheten i Scatec er konsentrert rundt to ting; klimanøytral energi og materialer. Mer enn det rekker vi ikke, men det er mer enn nok å gjøre innen disse feltene i svært mange år fremover. Dette er viktige områder både nasjonalt og internasjonalt og det betyr at vi ikke er alene på feltet. Likevel er konkurranse bare noe som stimulerer oss.
Datterselskapet NorSun er allerede vel etablert i Årdal og har snart 100 ansatte og har inngått en lang rekke spennende kontrakter og partnerskap over hele verden. Og vi er godt i gang med planen for produksjon av titan i Norge.
Jeg har også stor tro på nanoteknologi. For tre uker siden så jeg hvordan det var mulig å få karbonnanostrukturer til å vokse på silisiumskiver. Det kan bety at vi om noen år kan lage mye billigere og mye mer effektive solceller enn i dag. Kanskje vi kan oppnå virkningsgrader som nærmer seg 40 prosent.
Når blir solenergi lønnsomt?
Hvis vi ser på solbeltet i USA så tipper jeg omtrent fem år med de årlige kostnadsreduksjoner vi ser. Da vil vi nå det vi kaller grid parity. Det vil si at solenergi fra eget anlegg vil koste det samme som strøm fra nettet. I dette markedet er jo energiprisen på det høyeste når solstrålingen er sterkest på grunn av behovet for kjøling. Hos oss er det motsatt. Det er om vinteren vi trenger mest strøm. Her i Norge vil det ta veldig lang tid før solenergi blir lønnsomt, om det noen gang blir det.
I dag konkurrerer solceller med termisk solenergi, men selv om det kan være en billigere måte å lage solenergi på i dag må slike anlegg være store og da bygges de desentrale. Det betyr at de er avhengig av et stort og kostbart fordelingsnett.
Jeg har også stor tro på solceller integrert i bygninger. I motsetning til nesten alle andre former for energiproduksjon tar ikke dette noe plass og energien lages der den skal brukes.
Dere er også engasjert i vindenergi?
Gjennom selskapet NorWind bygger vi på norske fortrinn for å utnytte vindkraft til havs. Slike anlegg er verken pene eller lydløse og det er bare et par av grunnene til å flytte dem ut i havet. Her ute er vinden også mye mer stabil enn på land og det er enklere å transportere og mulig å bygge større konstruksjoner med større turbiner til havs.
Turbinteknologi er jo et vel etablert område, men innen offshoresektoren i Norge har vi mye kompetanse om fundamentering og forankring til havs. Dessuten har vi mange verft langs kysten som kan dette med å bygge store konstruksjoner. Jeg tror slike konstruksjoner kan utvikle seg til å bli en ny eksportindustri fra Norge omtrent som landbaserte anlegg er blitt for danskene og tyskerne. Bare se på Aker Verdal. De bygger allerede understell til havmøller for det tyske markedet.
Thoriumutvalget har nettopp avgitt sin rapport. Er dere fornøyd?
Så langt jag har sett er dette en meget positiv rapport for oss. Gjennom majoritetseierskapet i Thor Energy ser vi på hvordan vi kan utnytte thorium som alternativ til uran i fremtidens kjernekraft. Vi gjør nå vår egen og mye mer tekniske studie av mulighetene for thoriumkraft. Utgangspunktet vårt er behovet for klimanøytral energi. Selv om vi ser at både sol- og vindenergi kommer til å vokse veldig hurtig vil ingen av dem bli en betydelig energikilde før om 30 år. Og for at det skal skje trengs det en del store teknologigjennombrudd, men de tror vi kommer. Med slike tidsrammer er vi nødt til å vurdere alle tenkelig CO2-frie energikilder.
Kjernekraft peker seg ut som et viktig alternativ. Det viser jo utviklingen på verdensmarkedet, men vi ønsket ikke å arbeide med uran. Selv om dagens reaktorer er veldig sikre har vi fremdeles et problem med alt avfallet med den lange halveringstiden. Og uran-anlegg produserer jo plutoniumholdig avfall som kan brukes til våpenproduksjon.
Kjernekraft basert på thorium har ikke slike problemer. Det kan til og med redusere mengden plutonium i verden. Dessuten finnes det mye mer thorium enn uran og forekomstene er i politisk stabile land. Hvis Norge kan bidra til å ta i bruk thorium i større grad til kraftforsyning har vi gitt et veldig godt bidrag i klimakampen.
Når kan all den nye teknologien erstatte fossilt brennstoff?
Uansett hvor godt vi lykkes kommer vi til å være avhengige av fossilt brennstoff. Sikkert i hele dette århundre. Derfor har vi engasjert oss i Sargas som arbeider med CO2-fangst. Målet er å gjøre prosessen billigere og med høyere virkningsgrad i årene fremover. Kanskje vi burde sett mer på bruken av CO2 i stedet for vanninjeksjon til økt oljeutvinning her i landet. I USA er det faktisk mangel på CO2 til dette formålet og gode priser. Og hvis selskapene i Nordsjøen ikke er interessert så er det mye enklere å transportere CO2 enn naturgass på skip. Kanskje vi burde se på oljelandene i Midtøsten som et interessant eksportmarked for den problematiske gassen?
Transport står for en stor del av klimautslippene. Hva er løsningen?
Jeg tror at fremtidens transport i økende grad blir elektrisk. Det har gjort at vi har kjøpt oss inn i Think. Jeg har mistet litt av troen på hydrogensamfunnet. Det har tatt for lang tid, og nå ser vi hvordan interessen for elektriske biler har eksplodert. Det er ikke mange år siden Ford droppet Think, men nå tenker alle elektrisk. Think har et forsprang på alle de store bilprodusentene som nå er i ferd med å våkne opp.
Har vi det som skal til her i landet for å lykkes med ny industri?
Jeg mener nordmenn har mange gode egenskaper for å lykkes. Vi er mer forandringsvillige enn mange andre folk og vi har gode kunnskaper på områder som er viktige for oss. Det er forresten ikke så viktig å ha akkurat den riktige kunnskapen alltid. Det viktigere er å være åpen for livslang læring.
Politikerne må ta inn over seg behovet for kunnskap og kompetanse. Det er mye snakk, men det skjer for lite. Vi bruker jo mer penger enn de fleste på både helsevesen og utdanning og da må det være noe feil med organiseringen når vi får så lite igjen. Men det er selvfølgelig ikke bare politikernes feil. Vi må bidra alle sammen. Ikke minst til å øke interessen for realfag og vise ungdom hvilke muligheter som åpnes for dem i næringslivet.
Du har dr. grad i kjemi, er professor II, men klarer du å holde det vitenskaplige ved like i all forretningsutviklingen?
Jeg holder meg fremdeles oppdatert innen kjemi og jeg er veldig opptatt av nanoteknologi, vitenskapen rundt båndgap i solceller, Scrödingers likning og annen vitenskap som er relevant for det vi arbeider med. Det er ikke alle hovedkontor hvor det periodiske system har fått en så prominent plass på veggen som hos oss.
Og hva med den fysiske formen? spør vi, selv om det er tydelig at energibunten ikke mangler noe her.
Jeg holder formen ved å løpe tre til fire mil i uka. Jeg jogger 12 km hjem fra kontoret så ofte jeg kan og jeg har alltid joggesko med meg når jeg reiser. Mottoet mitt er at bekymringer er løselig i svette. Dessuten gir det inspirasjon til nye ideer og bedre søvn.
Men får du noen personlig glede av alt du har bygget opp. Du har tross alt en betydelig formue?
Det er ikke behovet for forbruk og luksus som er min drivkraft. Jeg drives av skapertrangen og ideene jeg tror på. Jeg spiser korn til frokost og kjører den gamle bilen. Penger er bare et verktøy for å nå målene jeg har satt meg.
Og hvor lenge vil du fortsette? Du passerer jo snart vår offisielle pensjonsalder.
Lenge. Jeg har ingen planer om å trekke meg tilbake. Men kanskje jeg på sikt må redusere litt på reisingen. Mellom 150 og 200 reisedager blir for mye i det lange løp. Men jeg har mange ideer som skal bearbeides og det teamet vi har bygget opp i Scatec er godt rustet til å ta seg av det. Det kommer nok flere selskaper inn i familien vår i årene fremover.
