I løpet av to år er oljeprisen halvert. Alle bedrifter med en virksomhet som påvirkes av oljeprisen, har måttet øke effektiviteten for å overleve.
Flere tusen ingeniører og fagarbeidere har mistet jobben gjennom nedbemanninger.
Men oljeprisfallet måtte komme, og de dramatiske konsekvensene viser at industrien hadde lagt til seg kostbare uvaner.
I neste uke starter Offshore Northern Seas (ONS) i Stavanger. Der vil vi få høre mange foredrag om en industri som skal standardiseres og effektiviseres.
Representanter for bilindustrien er invitert for å fortelle om hvordan de har automatisert og robotisert produksjonen. Og det vil bli "Technical sessions" om behov for ny teknologi og teknologioverføringer.
Tida med fri bar rundt Vågen og show med kjente artister som underholder dresskledde menn som er mer opptatt av å drikke musserende enn å lytte til musikk, er forbi.
Og mange selskaper vil ikke komme til ONS i år fordi de ikke har råd.
Les også: Oljeprisen er rundt 30 dollar. Hva skjer om den stiger til 70?
Lokomotiv
I dette perspektivet er det interessant å lytte til Det norske-direktør Karl Johnny Hersvik som til TU sier:
– Denne krisen er for god til å gå til spille. Vi har en unik mulighet for å utnytte denne fasen til å gjøre norsk sokkel til et lokomotiv i internasjonal oljeindustri.
Statoil-sjef Eldar Sætre er trolig mindre begeistret for krisescenarioet enn Hersvik. Statoil er det beste eksemplet på hvordan norsk oljeindustri har latt antall ingeniørtimer og kostnader løpe i takt med stigende oljepris.
Nye ideer
Det norske, som snart skifter navn til Aker BP, har organisert seg med en djerv ambisjon om å tenke nytt når det gjelder prosjektplanlegging og arbeidsmetodikk for å drive effektivt.
Hersvik kjenner Statoils tunggrodde system fra innsiden og har detaljkunnskap om behovet for å digitalisere og standardisere oljeindustrien. Lønnsomhet med en pris på 35 dollar fatet bør være målet for alle selskapene på norsk sokkel.
Oljeprisfallet utløser nye ideer, samarbeidsordninger og ny teknologi i hele verdikjeden.
Opprettelsen av Statoils New Energy Solutions hadde neppe skjedd om ikke manglende lønnsomhet falt sammen med Paris-avtalen og et økende politisk ønske om mer fornybar energi.
Det såkalte "grønne skiftet" er blitt et mantra for alle politiske partier og spesielt Innovasjon Norge.
Oljeindustrien har mislikt ordbruken fordi den har følt at begrepet indikerer en neglisjering av denne industriens betydning.
Nå har disse motsetningene i stor grad blitt ryddet av veien ved at industriens ledere har fått gehør for at det grønne skiftet også omfatter teknologi for å hente olje og gass opp fra sokkelen på renest mulig måte. For eksempel har DNV GL lansert vanninjeksjon ved hjelp av havvind.
Under Arendalsuka ble det presentert nye «veikart» for industrien. Disse gir tydelige føringer for utslippskutt i både oljenæring og prosessindustri.
Selv om Bellonas Frederic Hauge har rett i at disse kommer mange år for seint, er veikartene viktige for å utvikle ny miljøvennlig teknologi og fordi partene i arbeidslivet samarbeider om nye klimamål.
Det politiske dilemmaet ligger ikke i målet, men i veien til målet – skal for eksempel oljeindustrien få opprettholde sine gunstige skatteordninger og produksjonsmål fram til 2050?
Toppindustri
Lanseringen av Toppindustrisenteret – også i Arendal forrige uke - har primært sin bakgrunn i behovet for mer digitalisering, nye forretningsmodeller og kunnskapsdeling for å styrke kompetansen på tingenes internett (IoT) og kunstig intelligens (AI).
Les om festtalene her: Nå er Toppindustrisenteret lansert
Bedriftene, spesielt de mindre, må trene sammen med de store for å være best mulig rustet for en ny industriepoke, gjerne kalt Norge 4:0. Men det er ikke gitt at oppslutningen hadde vært like helhjertet om ikke oljeprisfallet hadde satt fart på omstillingen.
Nå skal tidligere Telenor-direktør Hilde Tonne(50) lede et forprosjekt for å planlegge hvordan industrien kan etterape modellen til Toppidrettssenteret.
Kanskje på sin plass å nevne at Olympiatoppen nettopp har opplevd de dårligste resultatene i sommer-OL siden 1964. Noen idrettsledere mener systemet er blitt for tunggrodd og bør legges ned. Men den kritikken hører vi aldri om vinteren.
Når Norge er gode i skiidrett, er hovedforklaringen at det innen disse grenene er en enorm underskog av talenter. Knallhard trening og tøff konkurranse ligger bak de gode resultatene.
Også Toppindustrisenteret bør satse på de bransjene hvor vi allerede er godt posisjonert. Enten det dreier seg om it, bygg, matproduksjon, kraftproduksjon, havbruk eller verdens mest avanserte industri innen olje- og gassproduksjon må talentene satses på og de mindre selskapene må få trene sammen med de store.
Dette bør skje ute i bedriftene - ikke på seminarer.
