- Hva med avisoppslagene? Pepper i pressen er vel ikke akkurat god PR for oss, sa jeg.
- Ikke vær så sikker på det. Det viser styret, aksjeeierne og andre aktører i bransjen at vi driver effektivt og følger med i tida, sa han.
Jeg inntok kontoret mitt. Med lederstillingen fulgte det nemlig eget kontor. Der plasserte jeg min egen espressomaskin, slik at jeg var sikret jevn - i verste fall intravenøs - leveranse av koffein. Og jeg kulset over tanken på selvmordskaffen fra den store kaffemaskinen.
De kommende dagene gikk vi gjennom hvilke prosjekter vi skulle engasjere oss i. Det ble ganske tidlig klart hva vår rolle egentlig skulle være.
- Vi er redusert til bønnetellere, sa Andreas Ohm.
- Ja, det vi egentlig skal gjøre, er å holde kostnadene nede der det er stor fare for at kostnadene blir for høye. Vi skal drive med effektivisering, sa Gammel-Erik.
- Jo, men effektiviseringen er jo basert på vår fagkompetanse. Det synes jeg er greit, sa Hjalmar Johansen.
- Jeg vet ikke helt. Jeg liker ikke at vi blir pålagt å bruke underbetalte østeuropeere i alle prosjektene. Det gjelder også i budsjetteringen av anbudene. Bruker vi norske arbeidere med anstendig lønn, får vi ikke oppdragene, sa Gammel-Erik.
Da sto Alfred A i døra. Han fylte hele døråpningen og vinket på meg.
- Det er en journalist fra avisa som er på tråden. De har fått nyss i flere prosjekter hvor våre underleverandører betaler dårlig, sa han lavt til meg.
- Javel?
- Jeg vil at du uttaler deg om dette på vegne av bedriften, sa han.
