Den mest aktuelle teknologien for fangst av CO 2 er aminabsorpsjon, som vil gi betydelige utslipp av amin (en nitrogenforbindelse) til luft og vann, samt enda større utslipp av ammoniakk. FNs klimapanel utga senest i 2005 en rapport som viste at miljø- og helsefarlige NOx-utslipp vil øke med opptil 20 prosent dersom man installerer CO 2-renseutstyr på ett gasskraftverk.
Ved CO 2-håndtering senkes også virkningsgraden med mellom 15 og 20 prosent, noe som medfører større utslipp per produsert kWh av samtlige utslippskomponenter. Amerikanske miljømyndigheter klassifiserer aminer som kjemikalier med høyt skadepotensial i akvatiske omgivelser.
De økte utslippene av nitrogenforbindelser må selvsagt måles opp mot mulig reduksjon i utslipp av klimagassen CO 2. Men det er slett ikke sikkert at effekten av å rense ut CO 2 og bruke denne til trykkstøtte for å presse mer olje ut av Nordsjøen på sikt gir en positiv effekt.
Erfaringer fra USA tilsier en ekstra oljeutvinning på mellom 7 og 15 prosent av de opprinnelige tilstedeværende oljemengdene dersom CO 2 blir brukt som trykkstøtte, sammenlignet med hva vanninjeksjon kan gi. Ut fra dette kan det enkelt beregnes at de ekstra oljemengdene som presses opp i sin tur vil generere CO 2-utslipp i minimum samme mengde som den gassen som blir injisert.
De teknologiske risikoene knyttet til CO 2-rensing og lagring er så langt dårlig utredet. På Ekofisk-feltet frykter man eksempelvis for at CO 2 vil svekke kalksteinen i reservoaret og føre til brønnkollaps.
Mange havforskere har også uttrykt frykt for de økologiske konsekvensene som kan oppstå dersom CO 2 lekker ut av reservoarene. Totalt sett er det i dag så mange usikkerhetsmomenter knyttet til miljøkonsekvensene av teknologien at det trolig kreves mange års forskning og utprøving før den kan tas i bruk.
Kravet om CO 2-håndtering på kraftvarmeverket på Mongstad er derfor et både umulig og urimelig krav som medfører økt forurensingsbelastning og med tvilsom klimaeffekt.
Åge Simonsen
Saksbehandler
Miljøvernforbundet
