Etter flauser og uhell både her og der, er det vel nå flere som stiller spørsmål om kunnskapene deres er helt oppdatert . Ikke før er Romeriksporten glemt og fortrengt, før vi får en ny dramatisk sak å forholde oss til. Problemene med prestisjeprosjektet Oslofjordtunnelen har vakt stor oppmerksomhet og frustrasjon blant folk flest.
Allerede før Statens vegvesen skilte ut sin produksjonsvirksomhet, hevdet mange at det ville bety katastrofe for kompetansen i gjenværende forvaltningsorgan. Produksjonsenheten ville stikke av med det meste av kompetansen. De kritiske røstene var bekymret for hva dette ville bety for norsk vei- og tunneldrift.
Det er uansett byggherren som har ansvaret for sikkerheten i prosjektene. Om Vegvesenet har feilvurdert sikringsbehovet ved bygging, er det så sin sak. Men dersom det er en konsekvens av økonomiske krav, er det svært alvorlig.
Rådet for Drammensregionen stoler ikke lenger på de vurderingene Statens vegvesen har gjort når det gjelder sikkerheten i Oslofjordtunnelen. Etter pumpesvikt med store oversvømmelser og utrasing av 12 tonn stein og leire fra tunneltaket, ønsker de at uavhengige eksperter skal vurdere sikkerheten i tunnelen.
Næringslivet på Hurumsida raser etter nok en stenging og vurderer erstatningssøksmål mot Vegvesenet. Bompengeselskapet taper 134.000 kroner i døgnet når tunnelen er stengt. De vil også søke Vegvesenet om erstatning. I tillegg kommer Veritas med sterk kritikk etter tunnellekkasjen i sommer og antyder at tunnelen kan ha blitt åpnet for tidlig i juni 2000.
Oslofjordtunnelen ble i sin tid forsinket på grunn av en uforutsett svakhetssone som måtte fryses ned før gjennomslaget ble gjort. Erfaringene fra Romeriksporten har vist at forsinkelser kan påvirke byggherren til å spare inn på sikringsarbeidet for å øke tempoet og holde kostnadene nede. Vi får alle håpe at dette ikke er årsaken til problemene i Oslofjordtunnelen. I
Jeg er glad jeg ikke er i distriktsveisjef Lene Mürers sko i disse dager. Geologiske eksperter har vært inne i tunnelen for å ettersjekke tilstandsrapporten som avdekket ytterligere svake soner. Inntil 40 personer er involvert i reparasjonene som foregår under vanskelige arbeidsforhold. Ikke noe for folk med klaustrofobi når man skal krype på en halvmeters høyde mellom tunnelvelvet og selve tunnelfjellet.
Tør vi stole på Vegvesenet nå? Tåler vi flere slike hendelser uten at tilliten er borte?
Med permanent videoovervåking av tunnelen blir det forhåpentligvis tryggere å kjøre under fjorden. Jeg regner med at Statens vegvesen tar en grundig diskusjon på kammerset etter at arbeidet er utført, og at de ansvarlige personene blir stilt til ansvar.
En ting er sikkert: Dersom vi fremdeles skal kalle oss eksperter på dette området, er det på tide å vise at vi kan og vil - og at vi får det til.
Veslemøy Nestvold
konst. redaksjonssjef
