Norske leverandører til kraftsektoren blir færre. Talsmenn for de nedleggingstruede bedriftene, godt hjulpet av politikere, hevder kraftbransjen vil lide.
Øvre Otta-utbyggingen, som har opplevd mange feil på utstyr produsert utenfor Vest-Europa, underbygger påstandene.
Men kraftbransjen selv er ikke bekymret.
Etter den store utbyggingsperioden for norske kraftverk, har leverandørene til norsk kraftproduksjon flyttet fra Norge.
Norske verksteder er byttet ut med underleverandører fra Øst-Europa, Asia eller Sør-Amerika.
Borte er Kværnermiljøet i Lodalen og borte er trafoproduksjonen i Drammen.
Sist ut er Sørumsand, som ved nyttår kan ha levert sin siste turbin.
Følger opp kvaliteten
Ledelsen omkring i kraftselskapene er imidlertid ikke bekymret. Selv Øvre Otta-utbyggerne, som har sett problemer på nært hold, ser ingen grunn til svartmaling.
– Både vi og leverandørene har lært mye underveis om behovet for kvalitetsoppfølging av underleverandørene fra lavkostland, sier Arne Trønnes, adm. direktør i Vannkraft Øst, og leder i styringsgruppen ved utbyggingen av Øvre Otta.
Han viser til at det var klart flest feil ved det første av de tre installerte aggregatene. Det viser en læringsvilje som er nødvendig hvis fremtidige leveranser skal vinnes.
Trønnes legger likevel ikke skjul på at kontrollørene som ble sendt for å følge opp kvaliteten hos underleverandørene, hadde en stri tørn.
– Produksjonslokalene hos underleverandører i Øst-Europa så nok mer ut slik jeg vil tro de var hos Kværner Lodalen rett etter krigen, sier Trønnes.
Han påpeker også at konsekvensen av feil i leveransen nå er større enn da de bare kunne ta en telefon til leverandørens verkstedslokaler når feil oppstod.
Stiller større krav
Andre kraftprodusenter har merket seg Øvre Otta-utbyggingen, men er ikke svært bekymret for fremtiden.
– Vi har merket oss rapporten fra Øvre Otta-prosjektet, og tar våre forhåndsregler, sier Agder-Energis Ole Theodor Dønnestad.
– Økt krav til kvalitetssystemer både hos leverandør og underleverandør er en naturlig konsekvens av utviklingen, sier Dønnestad.
Agder-Energi er i gang med et par mindre utbyggingsprosjekter, men har ikke kommet så langt at de har merket noen problemer selv.
På spørsmål om kjøperkompetanse blir viktigere med en mer internasjonal leverandørindustri, svarer Sverre Øvrevik i Agder-Energi at de som deltaker i Statkraftalliansen nok har nytte av å være en betydelig innkjøper.
– Vi er jo deleiere i Øvre Otta, sier Akershus Energis produksjonsdirektør Viggo Mossing. Han mener de har lært noe gjennom dette prosjektet.
– Vi bruker dessverre mer penger på egenkontroll enn tidligere. Om leverandøren har papirene i orden, er det ikke nødvendigvis noen garanti for kvaliteten, sier Mossing.
Han påpeker at fine kontrakter med leverandøren og all ISO-sertifisering i orden på leverandørsiden, ikke er noen garanti.
– Det virker som det går litt fortere i svingene enkelte steder enn det gjorde hos de norske leverandørene, sier Mossing, som likevel ikke er bekymret.
Finner løsninger
Asgeir Thorsteinsson i BKK mener ting er endret, men ikke nødvendigvis til det verre.
– Det er enkelte språkproblemer, og vi opplevde en gang at en norsk underleverandør ikke greide å montere utstyr produsert i Spania korrekt. Det endte da med at vi måtte få inn folk fra Spania. Dette skyldes ikke feil, men bare at ting måtte løses på annen måte enn tidligere, sier Thorsteinsson.
Øyvind Johannessen Linnebo hos leverandøren Alston mener heller ikke det er grunnlag for bekymring.
– Det er den tekniske løsningen som hovedsakelig avgjør kvaliteten på utstyret. Denne avgjøres oftest i Norge. Så er det opp til leverandøren å sikre god nok kvalitet i produksjonen. Det var her det sviktet i Øvre Otta, sier Linnebo.
Han har selv opplevd forsøk på juks med kontrollrutiner hos underleverandører, men mener de raskt tar seg inn.
– Det går på evnen til å forstå og følge opp, sier Linnebo.
