Sandefjord: At Statoil børster støvet av feltbussteknologien for kong Valemon skyldes hovedsakelig to ting. For det første stod digital kommunikasjon mot feltutstyret høyt på agendaen allerede i FEED-en (front end engineering og design), for plattformen som skal i drift høsten 2014. Bakgrunnen er at den blir designet for normalt ubemannet drift.
Over til elektriske aktuatorer
For det andre har utvalget av feltutstyr med to tilstander, av eller på, skutt i været.
- Foruten prosessinstrumenter og reguleringsventiler, kjører vi også elektriske aktuatorer for av- og på-ventiler på FF, forklarer Fridtjof Wiik, som er ansvarlig for automatiseringen av plattformen.
- Valget av feltbuss og elektriske aktuatorer henger sammen med fjernoperasjonsfilosofien. Det blir rundt 250 av dem, fra Rotork.
Det blir totalt 1152 transmittere og ventiler på feltbuss. De utgjør om lag en firedel av all instrumentering og ventiler innen prosesskontroll og sikkerhet på Valemon.
Han mener mangel på digitalt feltutstyr (av/på) med feltbusskommunikasjon har vært en akilleshæl for teknologi som FF.
- Motivasjonen for å benytte digital feltbuss har vært begrenset når det uansett har vært nødvendig å sette opp skap med distribuert I/O for digitale feltsignaler, forklarer han.
Mønstrer av plattformen
Mange kjenner kanskje Kvitebjørn kong Valemon fra folkeeventyrene. Kongen var utsatt for en forbannelse som forvandlet ham til en isbjørn, Kvitebjørn, på dagtid. Det blir en tett kopling mellom plattformene Kvitebjørn og Valemon også. Selv om de er fysisk atskilt, blir de etter et par-tre år styrt fra ett og samme sted, nemlig fra et nytt, sentralt kontrollrom som er planlagt på Kvitebjørn.
- Når alle boreoperasjoner er ferdig og driften er finjustert fra sitt eget kontrollrom, tømmer vi plattformen for permanent personell, sier Wiik.
- Men vi skal selvsagt nå et skikkelig modningsnivå før vi går over til normalt ubemannet drift.
Kaster kalendervedlikeholdet
Operasjonskonseptet er under utdetaljering parallelt med ferdigstillelsen av prosjekteringen av plattformdekket. Statoil ser for seg maksimalt 12 000 vedlikeholdstimer for elektro og automatisering årlig. En mulig variant er kampanjebasert vedlikehold, for eksempel et team hver femte uke, basert på omfattende tilstandsovervåking. Wiik forteller at integrerte operasjoner (IO) er en solid hjørnestein i driftsfilosofien.
- Tilstandsovervåking er en stor sak som bare vokser, sier han.
Wiik forteller at målet er at alt vedlikehold av elektro og automatisering skal være basert på tilstandsovervåking. Tidsbasert vedlikehold kan altså bli en saga blott. Tilnærmingen vil redusere kostnadene og øke påliteligheten, og slik får man både i pose og sekk. For å få det fulle bildet, har engineeringselskapet AgilityGroup (tidligere Grenland Group) lagt til noen ekstra instrumenter for at det skal være mulig å få bedre innsikt i utstyrets tilstand.
Kongelig kontrollrom
Koplingen mellom de tekniske systemene på plattformene gjøres via redundante fiberkabler. Disse er integrert i strømkablene som forsyner Valemon med elektrisk energi fra Kvitebjørn. En radiolink blir benyttet som backup, men om fiberkommunikasjonen skulle svikte, er Valemon forhåndsprogrammert til å foreta en kontrollert prosessnedstenging.
Selv om kongen bare får glede av lokal styring de første årene, er det ikke noe å si på kontrollrommet. Det blir lagt ned mye arbeid i utviklingen, blant annet med flere tekniske samlinger og bygging av en reell modell (mockup) i Holland.
- Kontrollrommet får blant annet storskjerm. Størrelsen er 7680 x 1200 mm, med like mange bildepunkter. Innholdet blir utviklet i samarbeid med Haldenmiljøet hos IFE, som er eksperter på området, forklarer Kjetil Aarnes, som er senioringeniør for instrumentering og kontrollsystemer hos AgilityGroup for Valemon topside.
- Vi går for moderne projektorteknologi, RLS (remote light source), som er fri for støy, vifter og varmeavvikling. Det blir fire slike projektorer i hovedkontrollrommet, og én i det tilstøtende samarbeidsrommet.
Storebror ser det
En viktig brikke i fjerndriftskonseptet er omfattende kameraovervåking av Valemon. Derfor var tett integrasjon av videoløsninger i sikkerhets- og automatiseringssystemet (SAS) alfa og omega. Honeywell fikk oppdraget med å levere SAS, for både prosessen og majoriteten av pakkeløsningene.
- Vi oppfatter Honeywells helintegrerte kamera- og SAS-integrasjon som unik, sier Fridtjof Wiik i Statoil.
- Videoløsningene blir kontrollrom-operatørens øyne på Valemon.
Det hører med til historien at også Kvitebjørn har Honeywell SAS, og som nevnt FF. Men det skal ikke ha vært et avgjørende argument for valget, da ulike generasjoner av systemene uansett ikke gir sømløs integrasjon mellom dem. Valemon får et dedikert område i et nytt kontrollrom på Kvitebjørn, rundt 2017.
Sikkerheten i høysetet
Totalt skal 23 Honeywell SAS-noder i sving på Valemon. Brorparten av dem er for prosesskontroll og styring av det elektriske anlegget. Resten dekker sikkerheten.
- Det blir 13 Honeywell C300 kontrollsystemnoder, åtte for prosesskontroll og hjelpesystemer, forteller Øyvind Nikolaisen, som er ansvarlig ingeniør for instrumentering og kontrollsystemer hos Agility Group for Valemon topside.
- Plattformen får ti sikkerhetssystemnoder,
Honeywell Safety Manager. De dekker prosessnedstenging, nødnedstenging, brann
og gass, rørlinjebeskyttelse, brannpumper og en nød-dieselgenerator.
- Brannpumpene og nød-dieselgeneratoren blir
overvåket av autonome noder.
ABB er storleverandør av instrumenter, med kontrakter på trykk, temperatur og mengdemåling. Endress+Hauser skal levere instrumentering for nivåmåling, inklusiv radiometriske (gamma) løsninger for separatorene.
Prosessimulator på plass
Som seg hør og bør i alle slike Statoil-prosjekter, blir det prosessimulator for Valemon. Fridtjof Wiik forteller at selskapet skal benytte den til å teste ut store deler av logikken og til opplæring av operatører. Han legger til at simulatoren trolig blir brukt til å endre reguleringsparametere for brønnene, da de leverer ulik kvalitet. Resten av prosjektet holder derimot jevn og høy kvalitet. Kongen vil nok regjere, selv om den på sikt blir normalt ubemannet og skal styres fra den hvite bjørnen, Kvitebjørn.
