Lederen for Nasjonal rassikringsguppe, Åshild Kjelsnes gikk rett på sak da hun åpnet årets rassikringskonferanse i Oslo i dag. Med samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen på første benk benyttet hun anledningen til å uttrykke sin skuffelse over at statsråden i sitt budsjettforslag har kuttet over 200 millioner kroner i forhold til de 1 714 millioner kronene som i år er avsatt til rassikring i statsbudsjettet.
-Det er uforståelig at regjeringen forslår noe sånt. Vi har derfor forhåpninger til at dette skal endre seg når det endelige budsjettet blir vedatt i Stortinget. Ut fra hva de enkelte partiene har sagt om viktigheten av å sikre vegnettet mor skredfare, er det vanskelig å kunne håpe på noe annet, sa Kjeldsnes som også er fylkesordfører i Sogn og Fjordane for Arbeiderpartiet.
-Må bruke midlene først
Men statsråden hadde ingen lovnader om å øke rammene for rassikring. Tvert imot viste han til at bevilgningene så lagt ligger på 55 prosent av det som det er lagt opp til i Nasjonal Transportplan for rassikringsmidler til riksveger, men innrømmet samtidsig at tallet er noe lavere for fylkesvegene.
-Tallene fra de siste årene viser dessuten at fylkene ikke har brukt opp de samlede midlene som stilles til disposisjon for rassikringstiltak. Men hvis det viser seg at fylkene bruker opp det som bevilges, så skal vi selvsagt vurdere om det er behov for å bevilge mer, sa Ketil Solvik-Olsen.
-Mangler ofte fullfinansiering
Til Våre Veger forteller Åshild Kjeldnes at det slett ikke er slik samferdselsministeren fremstiller det.
- Det er ingen fylker som ikke bruker penger som de er tildelt. Situasjonen er at mange ikke kan sette igang rassikringsprosjekter uten at de er fullfinansiert, og må vente fordi det ikke ligger nok i de statlige bevilgningene. Dessuten tror jeg ikke underforbruket er så stort som det statsråden påstår. Noen ganger er ikke prosjektet avsluttet ved årets slutt og fakturane fra entreprenørene ikke er utbetalt, derfor får man en skjev framstilling av bruken av disse midlene, hevder hun.
Representerer syv fylker
Nasjonal rassikringsgruppe, som ble etablert i 2001, representerer de syv mest rasutsatte fylkene.
Gruppens mål er at alle offentlige veger skal være sikret mot ras innen 2030, og jobber overfor sentrale myndigheter for å få økt fokus på rasproblematikken på norske veger og for å sikre mer øremerkede midler til dette arbeidet.