Innenfor ulike bransjer som treforedling, næringsmiddel, farmasøytisk og kjemisk industri oppstår branner og eksplosjoner fra tid til annen.
Eksplosjonene etterfølges ofte av omfattende branner, med store menneskelige og materielle tap. Ulike regelverk fra land til land anvendes for å identifisere eksplosjonsfarer, beregne risiko samt anbefale risikoreduserende tiltak.
Krav til bedrifter har i stor grad vært styrt av ulike fagmiljøer og konsulenters tolkning av regelverkene. Dette har gitt store variasjoner i estimert risikonivå og anbefalinger i forhold til tiltak og investeringer.
Mangel på klare sertifiseringskrav for sikkerhetssystemer fører ofte til "overkill" på løsningssiden. Selgeren er sjelden kvalifisert til å vurdere risiko, altså behovet. Prosjektledere og innkjøpere velger altfor ofte løsninger som ikke er kvalifisert eller står i fornuftig forhold til oppgaven. Vi har også eksempler på at det som skulle være medisinen, faktisk øker sannsynligheten for hendelser og gir mer dramatiske skadeforløp.
Kort frist
To direktiver vil nå regulere påbudt innsats.
Regulativ 1999/92/EC fastsetter minimumskrav til vern av sikkerheten og helsen til arbeidstakere som vil kunne utsettes for fare gjennom eksplosive atmosfærer.
Regulativ 94/9/EC regulerer krav til utstyr og beskyttelsessystemer (elektrisk og ikke-elektrisk) som skal anvendes i potensielle eksplosjonsfarlige områder.
Direktivene trer i kraft 1. juli og legger listen for alle bedrifter, myndigheter og institusjoner som har potensial for eksplosjoner tilknyttet sitt utstyr, systemer, prosesser og eiendommer.
Langt etter
I Sverige og Danmark har større bedriftene innen farmasi, kjemi og treindustri arbeidet spesielt det siste året med å integrere vurderinger av eksplosjonsrisiko i kvalitetssystemet.
Norsk industri har en lang vei å gå. Det er fortsatt lite fokus på denne type kvalitetsarbeid i tradisjonell landindustri. Lyspunkter finnes likevel; offshore- og petrokjemisk industri har lenge hatt denne type vurderinger standardisert gjennom Norsok og andre til dels selvpålagte prosesser.
Råd og tips
Som ansvarlig eier, innkjøper eller leverandør forventes det at du bl.a. skal kunne tolke direktivenes relevans, dokumentere risiko, foreslå tiltak, sertifisere eventuelle løsninger og informere omgivelsene på en måte som tilfredsstiller direktivene og derved Arbeidstilsynets og DBEs forventning. Poenget med eksersisen er å sertifisere utstyr og utvikle et bevisst forhold til risiko og eventuelle risikoreduserende tiltak. Hvilke tiltak du velger å iverksette, bør i stor grad vurderes i forhold til annen risiko i bedriften.
I en risikovurdering er det viktig å kunne dele opp problemstillingen, samtidig som man har kontroll på sammenhengene. Viktige faktorer er:
-*støv- og/eller gassforekomster, typer, konsentrasjoner, partikkelstørrelser, turbulens, temperaturer og trykk
-*tilstedeværelse av tennkilder, mekaniske og elektriske (eksempelvis friksjonsvarme, statisk utladning, varme overflater, etc.)
-*geometriske variable, utstyrstyrke, grad av innelukkethet og ventilasjon
-*menneskelige faktorer
Prosessbedrifter har ofte unike inngangsvariabler i analysen. Det er derfor meget avgjørende at vurderingen gjøres av personell som både har prosessforståelse og dybdekunnskap innenfor eksplosjoner. For at risikonivået skal holdes på et akseptabelt nivå, forutsetter direktivene at risikoanalysen integreres i kvalitetssystemet og følges opp på dertil foreskreven måte.
Typiske kostnader
Bedrifter og institusjoner som ennå ikke har fokusert (tilstrekkelig) på denne faktoren i bedriftens risikobilde, må i løpet av kort tid initiere arbeid for å oppfylle direktivenes mål. Vi snakker om en innsats på et par mannmåneder.
Hovedregelen forblir : Få først en uavhengig vurdering av direktivenes relevans for deg før du sikrer deg gjennom tunge investeringer på sertifiserings- og/eller utstyrssiden.
EU påbyr bedrifter kvalifisert vurdering av eksplosjonsrisiko
