HELSE: Står man overfor et problem, er det alltid bra å ha klart hva man snakker om. Hva ligger i begrepene ufør, funksjonshemmet og sykdom?
Ufør. Ingen mennesker er uføre – selvsagt bortsett fra hjelpeløse og pleietrengende. Det vi gjør, er å si til mer enn 300 000 mennesker: Dere er ikke verd noe, dere har null av ressurser, så pell dere vekk og overlat arbeidsliv og styre og stell av vårt samfunn til oss, som ligger innenfor A4-formatet. Vi har ikke interesse av å legge forholdene til rette, slik at dere kan få lov til å delta i samfunnet med den grad av ressurser dere har.
Disse mennesker har vi sviktet, støtt fra oss, og vi gjør fint lite for å hjelpe dem. Begrepet og ordningen blokkerer for løsninger og må elimineres.
Funksjonshemmet. Vi er alle funksjonshemmet. Det mennesket, som kan påta seg enhver tenkelig oppgave, er foreløpig ikke født. Vi har alle begrensninger. Det er ikke et enten – eller.
Sykdom. Sykdom, hva er det ? Nei, det spørsmålet vil (fornuftigvis) ikke bli forsøkt besvart her.
Da statsråden fremmet forslag om at kostnadene ved fravær skulle belastes bedriften, var det neppe ut fra et ønske om å knekke norsk industri. Hadde han – og organisasjonene – tenkt seg litt om, ville man vurdert to spørsmål:
- om det var rasjonelt at kostnadene ble belastet det sted, hvor de kunne påvirkes.
- hvordan kostnadene kunne kompenseres, altså sett saken i større sammenheng..
Oppgavene må løses (det presiseres at det her tenkes på industrien, ikke offentlig virksomhet):
– på det sted de finnes og oppstår,
– ved at de ansatte selv får hånd om målsetting, oppfølgning og tiltak,
– i et målsatt, organisert og systematisk samarbeid mellom alle ledd i hver enkelt virksomhet.
Ingen, med inngående kjennskap til industrien, vil tvile på at disse retningslinjer vil fungere godt.
SEG (Senior Ekspert Gruppen) har arbeidet lenge med saken og har et utkast til et pilotprosjekt.
Hindringer for løsning
– Bedriftene kan ha liten tro på at de nødvendige tiltak vil være lønnsomme.
– Organisasjonsmessige tilpasninger påkrevet.
– Den nødvendige kompetanse for tilrettelegging av arbeidsplasser mangler.
– Stivbent personal- og lønnspolitikk.
– En rekke offentlige lover og ordninger – som det ikke skal gåes i detaljer med her.
– Fristelser til «billige» løsninger.
Hvem bør gjøre hva ?
– Bedrift og ansatte setter seg ned for å samarbeide om en løsning – vil gå smertefritt.
– Interesserte bedrifter bør samarbeide om erfaringsutveksling.
Per Selrod
