Farlig avfall havner i ni av ti tilfeller hos godkjente innsamlingssystemer.
Men bare halvparten av virksomhetene lagrer dette avfallet forskriftsmessig i egne lokaler.
Når lagringen er usikker og emballering og merking er dårlig, kan det oppstå sikkerhetsfare og fare for forurensning, påpeker Statens forurensningstilsyn (SFT).
Kravet er at farlig avfall maksimalt skal lagres ett år internt, en frist som overskrides ofte. Dermed risikerer bedriften at avfallets egenskaper endres eller kommer på avveie.
Det er også et problem for sluttbehandlingen at deklareringen av avfallet ikke er god nok. Virksomheten skal oppgi hva avfallet består av og hvilke mengder det er snakk om. Dette er nødvendig for at avfallet skal bli tatt forsvarlig hånd om.
Synderegisteret
Verkstedene har ofte farlig avfall i form av oljer, bremse- og skjærevæsker, kjølevæsker og løsemidler.
Renserier og vaskerier benytter ofte perkloretylen og har store mengder stående. Dette er kreftfremkallende og er dyrt både å bruke og levere. Mange har ventet på billigere ordninger og latt stoffet stå i flere år. En ny avtale med Norsk Gjenvinning skal bedre forholdene.
Grafiske virksomheter er stort sett flinke til å ta hånd om farlig avfall. Overgang til dataassistert produksjon har dessuten redusert kjemikaliebruken.
Varsel virker
Mange bedrifter ryddet opp da de fikk varsel om kommende kontroll. Flere ble nye kunder hos innsamlerselskapene.
Den store kontrollen avslørte ikke så alvorlige brudd at det måtte politianmeldes. SFT-direktør Håvard Holm tolker fremgangen som at samarbeidet mellom bedriftene og SFT virker.
