Norges største kulturfestival er i full gang. Ingen som er i Trondheim i disse dager kan unngå å legge merke til det.
I ukene før åpningen 6. oktober var det hektisk.
Teknisk Ukeblad var til stede noen dager før åpningen 6. oktober: Stemningen er til å ta og føle på. Studenter fyker rundt i det Runde huset ved Elgesetergate fra morgen til kveld. Ordrer og spørsmål ropes ut. Varer bæres inn og ut og det snekres og bankes hele tiden. Det er hektiske tider men alle vet at de kommer til å klare det.
Teknisk Ukeblad var på besøk da det gjensto få dager til åpningen. Snart vil studentersangen Theodor gjalle i korridorene daglig.
Det er mange som gjør en stor, frivillig innsats for at verdens lengste uke, studenteruka i Trondheim, kan gjennomføres. De som står for selve hjertet i Uka, Revyen, har holdt på i 1,5 år. Revysjef Eli Anne Simensen har totalt 130 personer å holde styr på.
Sivilingeniørstudent på Industriell Mekanikk ved NTNU, Tarjei Kufaas Tellefsen, er en av 9 skuespillere på scenen. Han har også vært med i forfatterkollegiet som har jobbet siden mai 2004 med revyen.
-Det har vært fantastisk spennende å være med. Jeg tar gjerne et halvår ekstra på Gløshaugen for å få være en del av dette. Her lærer jeg jo ting jeg ikke ville fått med meg andre steder, sier Tarjei, som tror det blir tøft å gå tilbake til studiene og eksamen før jul.
Også professorene viser stor forståelse for det frivillige arbeidet studentene legger ned i forbindelse med Uka. Mange av dem har selv vært aktive under tidligere Uker, og noen er det fremdeles. Mange drar nok kjensel på croupierene ved rulletten som har hatt samme jobben i 40 år – og flere stiller opp i år også.
Hemmelighetsfull revysjef
Revysjefen er svært rolig til tross for at ting langt fra er under kontroll.
– Men vi trenger heller ikke være i mål før 6.oktober, understreker en smilende Eli Anne. Selv var hun med som skuespiller under Uka for to år siden og vet hva det dreier seg om.
- Det er tradisjon at kulissearbeiderne står i smoking og skrur de siste skruene minutter før sceneteppet går opp – mens publikum strømmer på. Vi blir ferdige. De siste ukene jobber vi 24 timer i døgnet – delt på to skift. Scenen bygges opp under streng bevoktning i løpet av seks dager. Deretter flytter lys og lyd inn og går delt skift sammen med revyskuespillerne. Dette er prosjektarbeid på sitt beste , sier hun selvsikkert.
Men Uka-navnet holdes hemmelig – det blir et fint navn. – Spesielt tror jeg Teknisk Ukeblads lesere vil kjenne seg igjen i navnet, smiler revysjefen hemmelighetsfullt. – Det eneste jeg kan si er at årets revy blir mer rocka – både råere og tøffere enn den for to år siden.
80.000 liter øl går med
25.000 kommer til å se revyen, som er den viktigste inntektskilden for Uka. Totalt selges det 90.000 billetter til ulike arrangementer. I tillegg kommer inntekter fra sponsorene og salg av 80.000 liter øl. Målet er 5 millioner kroner i overskudd på 25 millioner kroner i omsetning. Og det er mange som gjør en innsats.
Redaktør for Ukavisa, Tormod Ellingsen, har permisjon fra jobben i Radioadressa for å jobbe frivillig med egen Ukavis, eget Dagbladbilag og Ukeprogram. Sammen med seks andre fôrer han media med nyheter om verdensartistene som kommer til Dødens Dal og jevnlig oppdaterer nettavisen UKA.no.
Men det er vel sjefen sjøl, Ukesjef Håkon Kirkeby, som bør være mest spent foran årets arrangement. – Jeg måtte bestemme meg for at dette skal være gøy og at jeg skal lære masse. Men det er klart at dette er en jobb som koster. Alt er ikke bare fryd og gammen heller, innrømmer studenten fra Industriell matematikk på Gløshaugen, nå med selvvalgt permisjon fra studiene. – Det foregår en vanvittig innsats under både forberedelser og avviklingen av selve kulturfestivalen.
– Er det nødvendig å finne opp kruttet hver gang?
– Ja. Diskontinuiteten under Uka er både arrangementets styrke og svakhet. Mange får være med å bygge opp, lære nye ting, og motivere for uendelig lange dager og masse jobbing. Læringskurven er bratt og engasjementet på topp. Jeg ser på Uka som en egen utdanningsinstitusjon. Og den er veldig undervurdert, synes Håkon. Men samtidig er det sikkert noe som kunne vært mer langvarig som også hadde hjulpet arrangementet til å vokse videre.
– Kan Uka bli større nå?
– Kapasiteten på Samfundet er nå sprengt. Men det er klart at hele byen kan engasjeres på en helt annen måte enn den blir i dag, sier han.
I tillegg til konserter og næringslivskonseptet Dagens Bedrift, foregår alt på Det Runde Hus i Elgesetergate.
– Uka består av en gjeng unge mennesker som er det nærmeste man kommer framtida. Tenk hvilken innsats disse vil kunne tilføre næringslivet?, spør Ukesjefen. Man trenger en god porsjon naitivitet og killerinstinkt for å gjennomføre noe som dette. Jeg blir veldig motivert av alle rundt meg. Det er spesielt og målrettet. Det gir livet mening!
Det snekres, bæres, diskuteres og tastes hele tiden i det runde huset tre uker før åpningen. Rekrutteringen er selve fundamentet for Uka – en stor bedrift med 1400 frivillige ansatte. For at alt skal gå knirkefritt må alle være topp motiverte.
På'n igjen
Om et titalls dager er alt borte. Om ytterligere noen dager sitter det en ny sjef med nye ideer om hvordan neste Uke skal gjennomføres.
– Trist å tenke på?
– Nei, Vi skal lande dette prosjektet, sier Håkon Kirkeby. – Dette er mye mer enn fyll og fest. Det er meningsfylt. Uka er en arena for å skaffe seg venner, sette seg mål, engasjere seg, motivere andre og ikke minst teste egne grenser. Tenk hva alle disse studentene kan gjøre for Norge i framtida.!
Flotter seg for næringslivet
Kontakten mot næringslivet er også en viktig del av Uka-konseptet. Karsten Dånmark Vatn er reklamesjef og 4. års sivilingeniørstudent ved Teknisk Kybernetikk. Han er ansvarlig for å skaffe sponsorpenger og holde kontakten med næringslivet.
Uka får inn litt over 7 millioner kroner på sponsorer og reklame. Årets hovedsamarbeidspartnere er Statoil, Accenture, DnB Nor, Samskipnaden og Bunnpris.
– Sponsorene betyr mye for Uka og vi har et fruktbart toveis samarbeid. Bedriftene holder kurs for studentene innen prosjektstyring, ledelse og lignende og får tilbake kontakt med mulige nye arbeidstakere, påpeker Vatn.
– Jeg mister ett år med studier, med glede. Jeg har blitt kastet ut på dypt vann, men har lært å svømme underveis. Gjort veldig mange feil, men også lært utrolig. Mye formes underveis, sier han.
Penger unødvendig
En av årets sponsorer bidrar også med et viktig teknlogiløft: Armbånd med RFID-brikke som skal gjøre penger overflødig i barene. Armbåndene deles ut gratis til alle. Hver og en må opprette en e-myntkonto med maksbeløp 1500 kroner. Mister du armbåndet kan kontoen sperres som et bankkort.
– Med dette får vi mindre køer ved barene, mannfolka slipper å lure på hvor lommeboka ble av etter festen og damene slipper å gå rundt med håndveske.
Et annet viktig tilbud rettet mot næringslivet, er Dagens Bedrift. Her får 16 bedrifter anledning til å markedsføre seg overfor studentene en hel dag på en annerledes måte. Flere, blant dem Statoil, vil ta med seg studentene på omvisning i bedriftens egne lokaler. Andre vil tilby studentene å være konsulent for en dag – på ordentlig.
En annen nyskapning er opprettelsen av en Alumniforening for tidligere UKA-funksjonærer og deltakere.
– Vi ønsker å hjelpe senere arrangører med å få fatt i gamle studenter for å markedsføre våre tilbud, skaffe finansiering, lage et nettverk som alle kan bruke senere, sier Vatn.
For hele Studenterstaden
Også barn og eldre i Trondheim får sitt. Skuespillertrupper drar rundt på skoler og underholder ungene, mens de eldre får tilbud om en svingom på dagtid i Samfundets lokaler. Ukehjelpen er også en måte studentene betaler noe tilbake til Norges beste studentby på. Det betyr at eldre og psykisk utviklingshemmede kan få en dags gratis hjelp til praktiske ting eller bare et kaffebesøk av en student som har tid til å sette seg ned for en prat, om de ønsker det.
Ingen blir den samme etter å ha vært en del av Uka. Det kan de mange gamle studentene som i disse dager rensker stemmen og klargjør findressen for å reise opp til H eller G-helg (gammelkaras helg). Det er atter klart for piker, vin og sang på Samfundet.
Gamle møter ferske
Uke-veteran Truls Gjestland har 21 ukestatuser og er blant de virkelige veteranene på Uka.
– I år har jeg tre Uke-jobber. Jeg er vaktmester på et hus studentene disponerer oppe på Gløshaugen, jeg spiller i Supperevyen som er en matineforestilling, og jeg styrer med spesialutgaven av Uke-plakaten til faste abonnenter. Ellers blir det litt forefallende ting.
Sintefforskeren synes dette er gøy og vil fortsette så lenge folk setter pris på det han gjør og ikke synes han bare går i veien. Og han er ikke alene: både kona, som han for øvrig traff under en Uke, har Uke-jobb, og det har også sønnen.
Sivilingeniør Truls Gjestland - som sikkert flere av TUs lesere drar kjensel på fra mange år med underholdning under Kursdagene i Trondheim i januar, samt flere Uke-revyer, synes Uka er viktig både for byen og for studentene.
– Utviklingen har skjedd gradvis på de årene jeg har vært involvert. Det har alltid vært viktig å inkludere hele byen. Tidligere hadde vi både fast barneteater samt kafeteater både i fengsler, på aldershjem og psykiatriske institusjoner i Trondheim. Satsingen på store konsertnavn er av nyerere dato og skaper nytt liv til arrangementet.
Gjestland er glad han fremdeles kan hjelpe til. – Det kan være greit også for studentene å ha noen med erfaring som kan løse små og store problemer i forhold til regelverk og tekniske løsninger, både når det gjelder lys og lyd og andre ting. Det så vi senest denne uka.
Croupier Albrecht Selmer er kanskje den eldste veteranen under UKA. Han samler på UKE-statuser og truer med å holde på til han har 25.
