Shell og Statoil skal fange CO 2 fra gasskraftverkets eksos. Det vet de sikkert.
- Vi har startet et løp og ikke alt er ferdig utviklet ennå. Vi ser på en integrert kjede og hvordan den skal settes sammen, sier informasjonsdirektør Terje Jonassen i Shell til tu.no.
Shell og Statoil ser på teknologien rundt injeksjon og transport som det mest krevende,


Økt oljeutvinning og store offentlige bidrag, kan gjøre gasskraft på Tjeldbergodden realiserbar.
Ikke fedig utviklet
Statoils Helge Lund la i formiddag fram planene for et fellesprosjekt mellom Statoil og Shell for å utrede om det er mulig å få til en CO 2-verdikjede mellom et gasskraftanlegg og metanolanlegg på Tjeldbergodden og oljeutvinningen rundt Draugen og Heidrun.
I motsetning til hva dagspressen og etermediene i formiddag har meldt, foreligger ingen nye løsninger verken vedrørende CO 2 -rensing eller bruk av CO 2 til økt oljeutvinning.
Det nye er at Statoil og Shell er blitt enige om å kjøre et fellesprosjekt for å forsøke å få dette til.
Lønnsomhet
Det er heller ingen endrede forutsetninger rundt gasskraftverkets eller CO 2-rensingens isolerte lønnsomhet.
Tvert om signaliserer Lund at dagens gasspriser gjør Tjeldbergodden, som kraftanlegg isolert, ulønnsom både med og uten CO 2 -rensing.
Helhetskjede
Både Lund og Shell-sjef i Norge, Johan Noc. Vold, poengterte gjentatte ganger under dagens pressekonferanse behovet for å se en slik verdikjede som en helhet, hvor særlig den økonomiske verdien som ligger i økt oljeutvinning med CO 2 fra et kraftanlegg på Tjeldbergodden kan være nøkkelen til å realisere det Lund omtalte som ”en visjon”.
Lund påpekte for øvrig gjentatte ganger behovet for bidrag både fra offentlige myndigheter og andre industrielle aktører for å få ”visjonen” realisert.
Med dette spiller han ballen tilbake til de politiske miljøer, og posisjonerer seg for langvarige diskusjoner om hvordan et CO2-fritt gasskraftanlegg i Midt-Norge skal finansieres. For signalet var helt klart; Statoil og Shell ville ikke ta regningen alene.
Erfaring
Både Shell og Statoil har opparbeidet seg kunnskap om CO 2 -kapring og deponering, men under andre forhold opg i en helt annen skala.
Prosjektet kan potensielt utnytte og lagre mellom 2 og 2,5 millioner tonn CO 2 hvert år i Draugen- og Heidrun-feltene.
.png)

– Dette er en viktig milepæl for Shell i retning av vår visjon for grønnere fossile brensler med det meste av CO 2-utslippene fanget og lagret i undergrunnen, sier konsernsjef Jeroen van der Veer i Shell.
Pionerer
Shell var et pionerselskap for å ta i bruk CO 2 for økt oljeutvinning på 1970-tallet.
Statoil har vært et pionerselskap ved å fange og lagre CO 2 på Sleipner-feltene i Nordsjøen fra 1996 og gjennom arbeidet i prosjektene Snøhvit utenfor Hammerfest og In Salah i Algerie.