Regjeringens bom-avtale slår fast at kommunene må dekke 20 prosent av alle nye bypakker med andre midler enn bompenger. Men ingen vet hvordan det vil slå ut.
– Det er ikke så lett å forstå hva dette vil bety for kommunene framover, sier assisterende direktør Kjell Werner Johansen ved Transportøkonomisk institutt (TØI) til NTB.
Tonen er noenlunde lik fra kommuneorganisasjonen KS:
– Hva det faktisk betyr, gjenstår å se. Det gjelder kun nye bypakker, ikke de eksisterende. Siden det ikke har blitt gjort en detaljert konsekvensutredning, skal jeg være forsiktig med å mene noe om hva som faktisk blir konsekvensen, sier områdedirektør for interessepolitikk Helge Eide i KS.
Han legger til at KS prinsipielt er imot 20-prosentskravet.
Ingen utredning
Heller ikke politikerne som vedtok avtalen, vet hvilken betydning dette egenandelskravet vil få.
– Vi vet egentlig ikke konsekvensene av dette punktet, sa Venstre-leder Trine Skei Grande da hun fredag kunngjorde at partiet stilte seg bak statsminister Erna Solbergs (H) forslag til bompengeløsning.
Avtalepunktet hun snakker om, og som Venstre var klart imot, lyder som følger:
«Det forutsettes en fylkeskommunal/kommunal egenandel på 20 prosent i nye bypakker med investeringer på fylkeskommunale eller kommunale prosjekter. Egenandelen kan ikke finansieres med bompenger.»
– Vi har vært imot dette punktet fordi vi mener at det bør konsekvensutredes før det kommer inn, forklarte Grande.
- Transportokonom: Distriktsbilistene er de store vinnerne i bompengeavtalen
– Kutt i velferd
Opposisjonen var raskt ute og kritiserte egenandelskravet og antydet at kommunene kan bli nødt til å kutte i andre tjenester for å få råd til egenandelen på 20 prosent.
– Når kommunene selv må betale mer for bedre transport, vil de måtte finansiere det med kutt i velferden eller droppe kollektivsatsing. Enten taper miljøet, eller så blir skolebarn, eldre og arbeidsfolk i kommunene taperne, sa SVs Audun Lysbakken.
Aps Jonas Gahr Støre var kritisk til at regjeringen sender en «ekstraregning til kommunene, uten å ha konsultert dem».
Men om kommunene faktisk får ei ekstraregning på grunn av egenandelen, er vanskelig å si.
– Det må fortolkes. Det er ikke krystallklart hva ting i denne avtalen betyr, sier Kjell Werner Johansen i TØI.
Han viser til noe Trine Skei Grande også var innom på fredagens pressekonferanse. Nemlig at kommunene og fylkeskommunene allerede bruker masse penger på samferdselsprosjekter som ikke er del av disse bypakkene.
– Dermed kan det tenkes at de legger noen av disse prosjektene inn i bypakkene og fyller opp egenandelen på den måten, sier han.
I så fall vil punktet ha få reelle konsekvenser.
– Våre bypolitikere sier at dette ikke trenger å føre til så store endringer. Fordi bypakkene egentlig ikke er rigget med at alle prosjektene ligger inne. Nå kan du legge alle inn, og da har du klart egenandelen, sa Grande.
- Bomselskapenes kostnader stiger: Bruker penger på fest og moro, mener Dale
Uenige
Den analysen er samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) ikke enig i. Han sier at dersom kommunene flytter inn nye prosjekter i pakkene, kan de risikere å måtte flytte andre ut.
– Det blir en tydelig porteføljestyring. Fylkes- og kommunepolitikerne har ikke sjans til å lure seg unna at det blir tøffere prioriteringer, det er hele intensjonen i avtalen, sier han til NTB.
Egenandelskravet har vært viktig for Frp i forhandlingene. Dale vedgår at det ikke er mulig å si noe sikkert om konsekvensene av kravet, men forklarer intensjonen bak slik:
– Det skal bidra til at fylkes- og lokalpolitikere tenker gjennom kostnadene i en del av prosjektene de foreslår i bypakkene, fordi de ikke lenger kan velte 100 prosent over på bilistene.
– Vil dette få reelle konsekvenser?
– Ja. Det er ikke noe rom for tolkning her. Det er flere punkt i avtalen som regulerer dette.
