– Akkurat hvordan vi skal forstå klimaforliket, er så langt ikke helt klart, men hovedbudskapet er jo en betydelig opptrapping, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges forskningsråd.
Hallén peker på at Forskningsrådet allerede bruker opp mot 200 millioner kroner til fornybar energi, hydrogen- og CO 2-forskning.
– Hvis man skal nå et nivå på 600 mill kroner i 2010, vil økningen være på minst 400 millioner kroner.
Les også:
Bellona: – Avgifter gir ikke ny teknologi
Enige om klimaforlik
Forsker på flere felt
Midlene skal brukes til å utvikle teknologi innen de tre feltene fornybar energi, karbonfangst og hydrogenforskning. Den rene klimaforskningen er med i klimaforliket men er er ikke en del av den angitte økningen, slik Forskningsrådet vurderer forliket.
– Midlene må brukes både til forskningsprosjekter og til investeringer i utstyr og laboratorier. I forbindelse med vårt arbeid for å utvikle en nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur, har vi fått oversikt over de forskjellige forskningsmiljøenes investeringsplaner, sier Hallén.
Laboratorieplaner
NTNU og Sintef har for eksempel planer om et nytt laboratorium for CO 2-fangst og et nytt laboratorium for solcelleforskning. Institutt for Energiteknikk har blant annet foreslått å lage et nasjonalt senter for solcelleteknikk.
– Dette illustrerer at det finnes mange gode prosjekter, sier Hallén, som selvsagt ikke kan si noe nå om hvilke som kan realiseres.
Trenger mer
– Dette er ikke mer enn vi trenger for å trappe opp innsatsen på en offensiv måte. Det er helt nødvendig om vi skal ha noen tyngde i forskningen, ikke minst internasjonalt, sier forskningsdirektøren, som legger til at mulighetene for næringsutvikling er store på disse områdene.
