Krigen i Ukraina gjør norske strålevernmyndigheter bekymret. Men det de er mest urolige for, er ikke Tsjernobyl-anlegget men de mange andre virksomme reaktorene som sørger for store deler av elektrisiteten folk i Ukraina trenger.
Ukraina får halvparten av sitt strømforbruk dekket av de 15 reaktorene. Astrid Liland, avdelingsdirektør for beredskap i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), understreker at de har et annet design enn anlegget der ulykken skjedde i 1986.
– Så vi vil ikke få akkurat det samme ulykkesforløpet og ikke så store konsekvenser som ved ulykken i Tsjernobyl, sier Liland.
.png)
Reaktor 4 ved kjernekraftanlegget i Tsjernobyl eksploderte natt til 26. april 1986 i forbindelse med testing under et årlig vedlikehold. Dette regnes som tidenes verste atomulykke.
Etter hvert ble reaktoren dekket av en sarkofag. Langt på overtid, og da dette skallet holdt på å gå i oppløsning, gjorde et internasjonalt samarbeid at en ny, ti meter tykk stålsarkofag kom på plass i 2016.
Også etter dette har det vært strenge restriksjoner på bevegelser i området – som likevel har vært et yndet mål for turister som sikter mot å oppleve noe litt utenom det vanlige.
Erobret av russerne
Torsdag kveld opplyste Ukrainas president via en rådgiver at russiske styrker har erobret det tidligere atomkraftverket, som ligger rundt 13 mil nord for hovedstaden Kyiv.
Da var status og tilstand for anlegget ikke kjent.
Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) ber om maks tilbakeholdenhet etter meldingene om at russerne hadde tatt kontrollen over anlegget.
– Våre styrker ofrer livet for å hindre en gjentakelse av tragedien fra 1986, skrev Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj på Twitter tidligere torsdag.
Det er mye radioaktiv forurensning i området, forklarer Liland.
– Trefninger vil kunne føre til at det virvles opp og sprer seg i nærområdene. Selve ulykken er ikke mulig å gjenskape, for reaktorene der er ikke i drift, sier hun til NTB.
Ved skogbranner i området har radioaktiv forurensning blitt virvlet opp. Med følsomme måleinstrumenter har DSA kunne registrere dette også i Norge.
– Det er så ørsmå mengder at det ikke har betydning for liv og helse, men for folk i nærområdet vil det ha større betydning, sier avdelingsdirektøren.
Mer bekymret for de andre
Men DSA er altså mer bekymret for de 15 andre reaktorene som fortsatt er i drift i Ukraina, blant dem det største anlegget for atomkraft i Europa.
.png){kind=logo}
– Sikkerheten er avhengig av kvalifisert personell og av kritisk infrastruktur som strøm og vann. Vår bekymring er at de ikke får strøm og vann, eller at ansatte ikke kommer seg på jobb, sier Liland.
– Hvis anleggene blir tatt over at militære styrker, er det uvisst hva som kan skje. Det er ikke hvem som helst som kan drive et kjernekraftverk.
Kan få konsekvenser
Samtidig vil det kunne få store konsekvenser for Norge dersom vinden blåser hitover.
Liland trekker også fram at en tidligere ikke har noen erfaring med aktive kamphandlinger i land med operative kjernekraftverk.
– Så vi er jo bekymret for det, sier hun.
Etter Krim-krisen i 2014 mistet ukrainske myndigheter kontrollen over en rekke radioaktive kilder som brukes i forskning, medisin og industri, og DSA er også nå bekymret for at slikt kan komme på avveie og misbrukes.
Olje- og gassprisen går til himmels: Kan få EU til å øke fornybar-utbyggingen
