.jpg){kind=small}
Den ivrige skiløperen Ulf Larssen er lei av frykten for å knekke rådyre karbonskistaver. Etter at han kom hjem fra det kjente skirennet Marcialonga i Italia sist vinter, bestemte han seg for å forsøke å gjøre noe.
– Det var masse stavbrekk og fortvila folk. Sønnen min knakk staven etter to mil og fikk tildelt en dårlig stav etter å ha gått en mil med én stav, forteller han til Teknisk Ukeblad.
Han mener dagens stavteknologi er tilpasset profesjonelle utøvere med støtteapparat som kan dele ut reservestaver.
– Hvorfor er det ingen som gjør noe med det? Det var da ideen kom. Hvorfor ikke ha en struktur inne i staven som støtter den opp? forteller han.
Norske forsvarsgründere i pengekrangel etter patentjobb. Dømt til å betale oppfinner
Søkte patent
I februar leverte han patentsøknaden på en skistav med innvendig forsterkningsstruktur. I september ble patentet godkjent.
Han måtte gjennom én runde med vurdering og oppdatering av søknaden, før den ble godkjent av Patentstyret.
– Jeg fikk litt hjelp med ordlyden fra svigersønnen, da gikk søknaden gjennom tvert, forteller Larssen.
Oppfinneren bak skistav-patentet kommer opprinnelig fra Vesterålen, men er bosatt på Kongsberg. Han har bakgrunn som optiker, og har ikke patentert noe tidligere.
Beskrivelsen av stav-oppfinnelsen hans er som følger: «En skistav med firkantet profil og som forsterkes innvendig av en bølge- eller sikksakk-struktur. Dette skal utgjøre en vesentlig forbedring av dagens skistaver, og det hindrer at skistavene knekker for lett ved fall, støt og slag».
Trenger investorer
Fordelen med å bruke karbonfiber i skistaver er at de blir ekstremt lette og stive. Ulempen er at de knekker lett ved sideveis slag. Typisk knekker staven 20-30 centimeter over trinsen. Det skjer gjerne i passasjer der løypa blir smalere.
Utfordringen er å klare å lage en stav som er like stiv, som har like god pendel, har tilnærmet lik vekt, men som tåler mer støt og slag fra siden.
– Jeg tror de fleste mosjonister ikke er redde for at staven blir litt tyngre, dersom den samtidig tåler langt mer, sier Larssen.
Målgruppen hans er mosjonister som går langløp på ski.
– De legger ned masse tid og innsats, også kan en knekt stav sette en stopper for rennet, sier han.
Motivasjonen hans er ikke penger.
– Det viktigste for meg er at det blir laget en stav så det blir mer trivelig å gå på ski. At ting ikke blir ødelagt så lett, sier han.
Staven eksisterer foreløpig kun på idéstadiet. Planen videre er å få med noen på laget for å få laget en prototype av staven. Så langt har han forsøkt å henvende seg til noen potensielle investorer med skiinteresse, uten å lykkes foreløpig.
Flere skistav-patenter
Larssen er langt fra alene om å ha patentsøkt skistav-teknologi i Norge. Et kjapt søk i databasen til Patentstyret viser at 45 patenter eller patentsøknader omhandler skistaver.
Kun fem av patentene er imidlertid fortsatt gjeldende. De aller fleste har utløpt på grunn av at beskyttelsestiden på 20 år er utløpt.
Skistav-patenter har også blitt advokatmat. I 2015 saksøkte norske Swix den østerrikske skigiganten Fischer og den norske importøren Finor. Bakgrunnen var at Swix' mente Fischer hadde kopiert deres oppfinnelse. Tvisten handlet om hvorvidt Fischers såkalte multi tip system, en løsning for å skru fast trinser til skistaver, krenket Swix' patent fra 2011.
Swix tapte saken i Oslo tingrett, men anket. I 2015 røkte stavprodusentene fredspipe og ble enige om et forlik der Fischer fikk global lisens til å bruke teknologien.
Slik skal skipene tanke ute på havet
