De fire meter lange sikringsboltene i berget bak boligblokken i Ålesund hadde liten virkning på raset. Til det var de altfor korte.
– Det er lett å se i ettertid, men det kan være vanskelig å se hele bildet på første befaring, sier Elisabeth Grasbakken, seksjonsleder for bergteknikk i Multiconsult, som utfører grunnundersøkelser av denne typen.
Geolog Geir Bertelsen advarte mot skredfaren og rådet utbyggerne til å sprenge inn til steppen i dette området for å unngå "en stor utglidning eller et stort sikringsomfang".
Rambøll Norge gikk tidlig ut og erklærte at alle anbefalingene i rapporten ble etterkommet. I rapporten anbefaler geologen derimot "at sikringsbehovet vurderes etter nedsprengningen av første pall”. Bertelsen hørte aldri noe mer fra utbygger.
– Det er utbyggers ansvar å ta kontakt etter at utsprengningene er gjort. Dessverre opplever vi ofte at det ikke skjer, sier Grasbakken.
Ingeniørgeologene har mange ulike sikringstiltak de kan anbefale, alt avhengig av grunnforhold og topografi:
– I noen tilfeller er det riktig å fjerne problemet ved å sprenge bort alt, andre ganger er det riktig å sprenge litt og sikre resten. Hva man velger har med volum å gjøre: Er det store volumer er det i prinsippet best å bruke stagforankring (store bergankre), men er det mindre volumer kan det være riktig med bergbolter, sier professor i ingeniørgeologi Bjørn Nilsen, NTNU.
Eventuelt kan man bruke bergbånd, nett eller sprøytebetong. En annen alternativ sikringsmetode kan være å bygge en armert støttemur som flaket som skal stabiliseres hviler på, for deretter å bolte flaket fast.
– Når en skjæring er stabil, skal det være fullt mulig å bo både over og under den. Er du i en situasjon hvor du skulle ønske du kunne ta bort mer berg enn du har mulighet til, vil det være mer krevende å bygge opp til tilstrekkelig sikkerhet på det du egentlig ville fjerne. Men tror du ikke det er mulig å sikre, skal du verken bygge over eller under fjellskjæringen, sier forskningsleder for berg- og geoteknikk i SINTEF Byggforsk, og styremedlem i Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk (NFF), Eivind Grøv.
