Energibedriftenes landsforening (EBL) har foretatt undersøkelser i videregående skoler, ingeniørhøgskoler og NTNU.
Undersøkelsen blant grunnkurselever på elektro i videregående skoler viser at de valgte elektro fordi de har interesse for faget, eller fordi de ikke vil jobbe på kontor.
- En av tre sier at de kjenner noen som arbeider i bransjen og som har gitt positive uttalelser, sier seniorrådgiver Anne Thidemann i arbeidpolitisk avdeling hos EBL.
Hele fire av ti ønsker å ta fagbrev som elektrikere, mens bare fire av 100 kan tenke seg å bli energioperatør eller energimontør.
- Det tar vi som et bevis på at bransjen er for lite nærværende til å fortelle hva de arbeider med, sier Thidemann.
Også energibedrifter er spurt om deres behov for teknisk kompetanse eller arbeidskraft de neste ti år. Her viser det seg at små bedrifter har problemer med å rekruttere sivilingeniører og til dels også folk med relevante fagbrev.
- De store bedriftene derimot opplever at det er relativt lett å rekruttere i dag, sier Thidemann. - Men behovet er større enn tilgangen. Dessuten er det høy aldersprofil, spesielt blant sivilingeniører.
Muligheter
Thidemann hevder at det er en stor utfordring for energibedriftene å vise at det finnes spennende utviklingsmuligheter: - Kan vi vise oss fram på riktig måte, tror jeg t vi kan sikre oss framtidig rekruttering, hevder hun. Nå finnes det også bedrifter som er flinke til å fortelle ungdom hva de arbeider med. Hun trekker fram Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) og Troms Kraft som gode eksempler.
Blant studenter på NTNU og ingeniørhøyskolene er det stor forskjell på hva de mener om nærværet av energibedriftene mens de har studert. Ingeniørstudenter mener at dette skjer i svært liten grad, mens det er langt bedre svarprosent hos elektrostudentene ved NTNU.
Et fellestrekk blant alle studentene er at de har et ganske positivt inntrykk av energibransjen. Da er det presisert at spørsmålet ikke går på olje og gass. Et fellestrekk er også at faglige utviklingsmuligheter er viktigst når de skal velge jobb. Lønn er viktig, men sees på som en hygienefaktor, altså en grunnleggende forutsetning.
- For Teknisk Ukeblad må det også være fint å vite at bladet kommer på en andreplass som en viktig kilde når begge studentgrupper skal søke jobb, sier Thidemann. NTNU-studenter har bedriftspresentasjoner som førstevalg, mens studenter fra ingeniørhøyskolene først og fremst vil orientere seg mot Aetat.
Felles for begge studentgruppene er at en av tre ønsker seg arbeid i energiforsyningen når de er ferdige med studiet. Men de savner også mer troverdig informasjon om framtidige yrker og arbeidsoppgaver.
Internett viktig
- Her trengs det uten tvil hard jobbing for å få opp rekrutteringen, slår Anne Thidemann fast. - Vi må øke trykket fordi konkurransen blir hardere i åra framover med stadig mindre ungdomskull. Men det er bedriftene som må ut i utdanningsinstitusjonene. Vi skal gi dem virkemidlene for å hjelpe dem.
Ett verktøy er at EBL har fått registrert domenenavnet www.energiutdanning.no. Her skal det legges ut informasjon for å vise at energibransjen er et attraktivt sted å arbeide.
- Vi må huske på at hele 95 prosent av dagens ungdom i alderen fra 13 til 19 år har tilgang på internett, men internettsidene kan ikke erstatte det levende liv. Det må bedriftene selv ta seg av, fastslår Anne Thidemann.
