Luftforsvarets transportfly av typen C-130J-30 Hercules er et meget ettertraktet hjelpemiddel i Mali, og det er kanskje ikke så rart:
– Det er høy risiko forbundet med å forsyne tropper langs veiakser, og i tillegg er infrastrukturen dårlig. Veitransport fra logistikkhuben i sør til byer i nordområdene kan ta ukesvis. Det leverer vi på inntil 2,5 timer, forteller oberstløytnant Jens Bolstad som er styrkesjef for Norwegian Tactical Airlift Detachment (NORTAD III).
Norge stiller for tida med flybidrag til Mali for tredje gang. Stort sett dreier oppdragene seg om å frakte gods og personell mellom hovedstaden Bamako og framskutte baser lengre nord i det store landet.
Men der mottakerne av forsyningene befinner seg i mer perifere områder uten landingsplass i nærheten, eller det er for risikabelt å lande, finnes det et alternativ: Å slippe forsyningene med fallskjerm fra lufta.
I februar ble det gjennomført et slikt luftdropp, og Teknisk Ukeblad har fått tilgang til bildene som viser operasjonen fra planlegging og pakking til britiske styrker i en Supacat HMT kan plukke opp en pall med tørrfôr i ørkenen.
Nye éngangsskjermer
Norge har deltatt i FN-operasjonen MINUSMA siden 2013. Før Forsvaret stilte med transportfly for første gang, i 2016, ble det gjort en hurtiganskaffelse av nye og rimeligere éngangsskjermer («Low Cost Aerial Delivery System», LCADS).
– Tidligere ble det brukt forholdsvis store og kostbare fallskjermer som måtte hentes inn igjen etter bruk, noe som er en krevende operasjon, forteller Bolstad.
Lavkost-CDS («container delivery system») deles inn i to kategorier skjermer, høy og lav hastighet, som faller henholdsvis cirka 90 og 30 fot per sekund. Den øvre vektbegrensninga ligger på cirka et tonn, og det kan slippes ut flere kolli suksessivt.
Kort forklart kan skjermene med større gjennomsynk bidra til større presisjon fra større høyder, mens de med lavere gjennomsynk innebærer at det kan tillates skjørere last. Det er en «high velocity»-skjerm som brukes i videoen øverst.
Luftforsvaret benytter mest den største skjermen, og da er flyhøyden typisk 500 til 1.500 fot og hastigheten 130-140 knop. For å få lasten til å skli ut bak er det tyngdekraften som gjør jobben, det flys med en angrepsvinkel på sju grader.
Som Bolstad forklarer i videoen, er det strenge prosesdyrer og nøye planlegging bak ethvert luftdropp. Hercules-besetningen får datahjelp for å sørge for at lasten lander der det er planlagt, PI («point of impact»):
CARP («computer air release point») bruker en rekke parametre for å beregne koordinatene der lasten skal slippes, og tar hensyn til blant annet vekt og type skjerm, plassering i flyet grunnet tida der tar for lasten å forlate maskinen, klimatiske forhold, dropphøyde, flyets hastighet og retning, vind i høyden og bakkevind.
Mest til spesialoperasjoner
Bolstad og hans 67 kolleger i transportbidraget består av flybesetning, teknikere og øvrig støttepersonell, eksempelvis vakt og sikring. NORTAD III startet 15. januar og skal stå til midten av mai.
I tillegg til dette detasjementet er det ni norske som driver leiren Bifrost like utenfor Bamako, samt at seks norske offiserer arbeider med MINUSMAs hovedkvarter i hovedstaden.
.png){kind=logo}
Det er fortsatt en vanskelig sikkerhetssituasjon i landet. Styrkesjefen forteller at det ukentlig rapporteres om tilfeller med improviserte sprengladninger (IED-er) og andre trefninger.
Ved siden av transportkapasitet, kan Hercules-flyet også utstyres for medisinsk evakuering (medevac) slik at de sammen med et internasjonalt evakueringsteam kan holde pasienter stabile til de ankommer et mer avansert sykehus.
Oppdrag til mer perifere deler av Mali har også et innslag av å vise tilstedeværelse.
Bolstad forteller at det øves ganske mye på luftdropp hjemme i Norge, i stor grad rettet mot spesialoperasjoner.
– Før ble det gjennomført mye luftdropp også til humanitære oppdrag, men det har det blitt mindre av i nyere tid. Vi bør ikke glemme at dette er en mulighet som eksisterer, sier han.
