I løpet av året kan Norges elektriske flyflåte bli tredoblet.
Universitetet i Tromsø har planer om å kjøpe to Pipistrel Alpha Electro, samme type elfly som Avinor og Norges luftsportforbund (NLF) kjøpte inn sammen og har fløyet siden 18. juni.
Det er Institutt for Teknologi og Sikkerhet ved UiT Norges arktiske universitet som i halvannet års tid har planlagt å anskaffe to elektriske fly i et forskningsprosjekt der målet er å skaffe seg erfaringer og undersøke ytelsen til slike fly i arktiske forhold.
Forskningsprosjektet gjøres i samarbeid mellom University of Tromsø School of Aviation (UTSA) og Arctic Centre for sustainable energy (ARC), og inkluderer lokal produksjon av elektrisitet fra solceller og vindkraft.
– Slik det ligger an nå, har vi skaffet oss plass i produksjonen på fabrikken i Slovenia slik at de to flyene kan leveres til Norge rundt juletider, opplyser Tage Åsali Jenssen som er teknisk sjef ved UTSA.
Det blir nok ingen flyging i år. Det blir nok først når sola begynner å titte fram igjen på Bardufoss i 2019.
Uten konkurranse
Foreløpig er det en intensjonskunngjøring som er publisert på Doffin 13. november.
Her informeres markedet om at UiT har som intensjon å inngå kontrakt med Pipistrel, uten anbudsrunde, noe som begrunnes på følgende måte:
– Vi har undersøkt markedet for elektriske fly med fokus på å finne flytyper som er utstyrt med blant annet to seter, dupliserte styrekontroller og en rekkevidde som kan bli aktuell for bruk til undervisning og trening av studenter på UTSA. Så vidt vi er klar over, er det kun én flytype i produksjon som dekker de krav som stilles til et slikt fly.
Selve flykontrakten er verdt 2,5 millioner kroner pluss mva. Inkludert solceller, batterilagring og infrastruktur investeres det totalt et sted mellom 4,5 og 5 millioner kroner i prosjektet.
Pipistrel Alpha Electro er foreløpig ikke sertifisert. Det jobbes med LSA-sertifisering («Light Sport Aircraft», opp til 600 kilo avgangsvekt) hos europeiske luftfartsmyndigheter (Easa), noe som ifølge produsenten vil være på plass i løpet av våren 2019. Hvordan flyene kan bli brukt til flygerutdanning og med hvilken type tillatelse, er ennå ikke avgjort.
Dette er spørsmål som også NLF ser på.
– Vi har ikke noe formelt samarbeid med NLF, men vi ønsker å komme i tettere dialog både når det gjelder det operative og tekniske rundt flytypen. Også fabrikken viser stor interesse, blant annet fordi det er litt spesielt med en flyskole i statlig virksomhet, forteller Jenssen.
- Equator Aircraft: De norske elfly-byggerne tror ikke batteri er nok - designer ny rekkeviddeforlenger
Ønsker å modifisere flyet
I dag har UTSA seks relativt nye Cessna 182T Skylane med glasscockpit og tre tomotors Piper PA-31 Navajo. Alle fly som brukes på Bardufoss må tåle tøft klima, og det er åpenbart at elflyene kommer til å bli satt på prøve her. Det er ikke så rent få dager cessnaflyene må stå på bakken på grunn av isingforhold.
Det er ditto åpenbart et potensial for å spare inn på drift og vedlikehold på å fly elektrisk. Det koster for eksempel over 700 kroner i timen bare i drivstoff for en times flyging med en Cessna 182. Å «fylle tanken» på Alpha Electro krever 21 kilowattimer strøm. Det holder til en times flyging pluss tjue minutter reservekraft.
Når universitetet kjøper to fly, handler det blant annet om at dette er et forskningsprosjekt der det er høyst sannsynlig at det vil bli gjort modifikasjoner på i hvert fall det ene flyet. Dermed kan et fly beholdes originalt, både som referanse samt at det kan være operativt mens det skrus på det andre. Eksempelvis er det aktuelt å endre batteritype. Det er også ønskelig å se på muligheten for å oppvarming i kabinen. Ifølge Jenssen er det også interessant å se på hvordan elflyenes kommende utbredelse vil påvirke pensum for flyteknikeryrket framover. Flyskolen er samlokalisert med flyfaglinja på Bardufoss videregående skole.
- Det første i Norge: Se Avinor-sjefen og samferdselsministeren fly elektrisk
Ulykke i Nederland
NLF fortalte til Teknisk Ukeblad tidligere i høst at de så langt har hatt meget gode driftserfaringer med flyet. De har denne sesongen fløyet i overkant av 30 problemfrie timer, og har allerede tilegnet seg god innsikt i denne formen for framdrift.
Den slovenske flyprodusenten havnet for en drøy måned siden i sentrum for en tragisk sak, da et Alpha Electro, som skulle vises fram på en konferanse, styrtet under innflyging til gressbanen i Stadskanaal i provinsen Groningen.
Flygeren omkom i ulykken som nå undersøkes av den nederlandske havarikommisjonen (Onderzoeksraad voor Veiligheid). De prioriterer denne saken fordi det er den første ulykken med et elektrisk fly i Nederland, men har ennå ikke kommet med noen rapport.
– Vi måtte avklare om det var en risiko for at flyene vi har bestilt kunne få flyforbud. Vi har snakket med fabrikken og fått en rapport lignende den de har sendt til Nederland. Den indikerer at ulykken skyldtes tap av kontroll, forteller Jenssen.
