Det kan virke som om Utdannings-Norge: Høyskolene kan forsvinne . Flere har tatt til orde for å etablere profesjonsuniversiteter for å Mange tror på høyskoledød . Noen har karakterisert dette som universitetssnobberi.
Vi vet at studenttallet er høyere enn noensinne, men det er også frafallet. Et økende antall norske ungdommer vil ta lange utdanningsløp fordi kampen om de beste jobbene ennå er hard i Norge.
Med Kvalitetsreformen i 2003 fulgte en samordning av gradssystemet med resten av Europa, men også en reduksjon i antall studieår for mange. En cand.mag.tok ofte fire år, mens en bachelor skal du ta på tre. En cand.real kunne ta sju år, mens du bør ta en master på fem.
Statistisk Sentralbyrå (SSB) presenterte nylig en undersøkelse som viste at hele 37 prosent av studentene som begynte utdanningen sin i 1999, ennå ikke har fullført. Tidligere i år opplyste SSB at bare halvparten av samtlige studenter i Norge oppnådde de 60 studiepoengene som systemet legger opp til.
Disse tallene tyder på at det er et økende misforhold mellom kvantitet og kvalitet i studie-Norge. Høyskolenes ønske om å bli universitet bør dermed bygge på en begrunnelse om at det kan øke kvaliteten.
Men det finnes illevarslende tegn på at det ikke vil skje, i alle fall ikke før den økende interessen for realfag i grunnskolen og på videregående har gitt nye studentkull et bedre grunnlag for å lykkes.
Under Teknologidagene på Kongsberg var både Norsk Industri-direktør Stein Lier Hansen og SINTEF-sjef Unni Steinsmo sterke i sin kritikk av ingeniørutdanningene og forskningsressursene.
En årsak er at det er altfor få studieplasser for sivilingeniører ved NTNU. En annen er at høyskolene ikke prioriterer ingeniørutdanningene fordi de koster for mye når det gjelder utstyr til laboratorier. Dette har ført til at Norge i dag ligger på et bunnivå blant OECD-land når det gjelder midler til forskning og realfagsutdanning.
Opprettelsen av distriktshøyskolene på 70-tallet førte til et større mangfold i høyere utdanning, men ikke større kvalitet verken hos forskere eller studenter. Faktum er at mange studier har slitt med delvis utdatert utstyr og lite fornyelse i lærerstaben i over 30 år.
Vi skal ikke svartmale situasjonen. Det siste tiåret er det investert mye i nybygg og opprettelse av nye studietilbud. Høyskolene bør nå utvikle et bedre samarbeid seg imellom og med breddeuniversitetene for å øke kvaliteten på studier og forskningsresultater.
Dette er viktigere enn å krangle om lokalisering og mase om universitetsstatus.
