Hovedinnholdet i rapporten fra pensjonskommisjonen som ledes av fylkesmann og tidligere finansminister fra Arbeiderpartiet, Sigbjørn Johnsen, tyder på at det blir en kraftig reduksjon av folketrygdens utbetalinger.
Bakgrunnen er at man nå i hele den vestlige verden har forstått at pensjonssystemene må endres fra dagens løpende betaling til fondsbasert pensjonsutbetaling. Dette må gjøres fordi antall pensjonister øker i forhold til antall yrkesaktive. Hvis hver og en sparer opp sitt pensjonsfond, er dette problemet løst en gang for alle.
Norge kan gjøre dette skiftet til fondsbasert pensjonsutbetaling uten for store problemer. De øvrige landene i den vestlige verden kan kun gjøre dette skiftet ved å la en generasjon ansatte både betale pensjonen for dagens pensjonister og samtidig bygge opp et fond til egen pensjonssparing. Dette er det selvsagt svært vanskelig å få aksept for. I Norge kan dette skiftet gjøres ved å knytte oljefondet opp mot de rettigheter dagens yrkesaktive opparbeider seg i folketrygden, samtidig som denne gruppen finansierer dagens pensjoner.
For politikerne betyr dette at de må prioritere oppbygging av oljefondet, inntil det har nådd den nødvendige størrelse, som tilsvarer en generasjons rettigheter for tilleggspensjonen. Etter dette, står de igjen fritt til å bruke oljeinntektene som de måtte ønske. Hvor store rettigheter en generasjon har som tilleggspensjoner i folketrygden, er ikke beregnet av kommisjonen, men tall mellom 2000 og 3500 milliarder kroner har vært nevnt. Dette beløpet bør det være mulig å innbetale i løpet av 30 år. Pengene vil ikke bli brukt, men må plasseres med en sikker avkastning for å beholde sin realverdi. Staten kan dermed, som politikerne sier de ønsker, plassere dette fondet slik at det ikke skaper en overoppheting av norsk økonomi.
For arbeidstakerne betyr en slik ordning at de må være villige til å betale kostnadene for å bygge opp det nødvendige fondet til sin egen tilleggspensjon. Selv om dette betyr noe høyere kostnader enn i dag, tror jeg de fleste vil være villige til dette. Minstepensjonen bør som i dag tas over statsbudsjettet. Både fordi den er et sosialt gode som alle får, slik at den ikke kan knyttes til den enkeltes lønn, og fordi politikerne her bør ha frihet til å bestemme hvor stor den bør være hvert år.
Store kjønnsforskjeller
Pensjonskommisjonens forslag har mange urimeligheter i seg. Den største er nok at forskjellen i pensjon vil øke sterkt. Særlig vil forskjellen mellom menn og kvinner bli betydelig. Pensjonene skal knyttes sterkere til inntekten i alle yrkesaktive år. Det betyr at de som har høye inntekter i mange år, vil komme bedre ut enn i dag, mens de som jobber deltid i mange år, kommer tilsvarende dårligere ut. I tillegg vil de som jobber lenger enn 67 år få en ekstrapensjon.
I dette utvalgsarbeidet har man forlatt all sosialdemokratisk likhet mellom de svake og de sterke i samfunnet. At dette skulle komme fra et offentlig utvalg som var så bredt sammensatt og som i tillegg har jobbet så lenge, er helt ubegripelig. Dette er en uhyrlighet overfor de kvinnene som har født og passet barn og som er blitt så slitne at de ikke helt har taklet full jobb i høy alder.
Kommisjonen foreslår også at man skal gå bort fra å regulere pensjonene i takt med lønningene, og heller velge en regulering nærmere prisveksten. I dag forventer vi en lønnsvekst på ca. 4 prosent og en prisvekst godt under 2 prosent. Hvis man som kommisjonen foreslår, regulerer pensjonene med f.eks. 2 prosent, mens lønnsveksten er 4 prosent, vil pensjonsytelsene reduseres til halvparten av det de er i dag, målt i forhold til lønnen. Dagens toppensjon som nås på lønn 8G som gir en pensjon på 4G, vil altså tilsvare en pensjon på 2G i forhold til lønningene, og dette er det samme som dagens minstepensjon. Hele tilleggspensjonen i folketrygden blir derfor borte i løpet av 35 år, og alle får en minstepensjon lik dagens.
Mindre til de langtidsutdannede
Det er også grunn til å komme med en advarsel til de langtidsutdannede som, pga. bortfall av besteårsregelen, heller ikke får full opptjening av pensjon. Det hevdes riktignok i utvalgsinnstillingen at de som har høye inntekter, vil få økt pensjon fra folketrygden, sammenlignet med dagens regler. De som har lave eller middels inntekter, vil få mindre i pensjon.
Forutsetningene for de konklusjoner som trekkes i rapporten passer ikke for de langtidsutdannede. De langtidsutdannede studerer lenge og får dermed færre yrkesaktive år, og de oppnår sin topplønn vesentlig senere enn andre yrkesaktive. En pensjon som baserer seg på alle opptjente år, gir dermed en lavere pensjon for de langtidsutdannede enn det som er tilfellet med dagens regler, der det kun er de beste 20 årene som teller med. Har du en topplønn fra for eksempel 35 til 55 år, vil du få full pensjon etter dagens regler.
Manglende konsekvensutreding
Et problem kommisjonen ikke var i stand til å løse, er den kjønnsdiskrimineringen som kommer av at menn og kvinner er forskjellige. De lever ikke like lenge og velger forskjellige yrkeskarrierer. Fortsatt er det slik at kvinner lever lenger enn menn, de føder barn og blir hjemme hos barna lenger enn det mennene gjør. I tillegg jobber kvinnene mer deltid, særlig i høy alder. Dette gir også en lavere pensjon etter de nye reglene. Etter dagens regler vil en kvinne som jobber fullt fra for eksempel 35 til 55 år, få full pensjon når hun blir pensjonist.
Det som også forundrer er manglende konsekvensutredning av de mange endringer som tjenestepensjonene har gjennomgått de senere år, sammen med denne revisjonen av folketrygden. Her er det særlig innføring av innskuddsbaserte tjenestepensjoner som nå får en dobbelt negativ virkning. Disse ordningene er i utgangspunktet dårligere enn de ytelsesbaserte. De inneholder dessuten de samme kvinnediskriminerende regler som er forslått for folketrygden. Premien betales etter lønn for alle år. Fødselspermisjon gir lavere premieinnbetaling, deltid gir også redusert premie. Summen av dette blir en katastrofe for kvinner som får barn og sliter seg ut på jobben, uten å få uførepensjon.
Det er også beklagelig at kun et mindretall i kommisjonen har foreslått en obligatorisk tjenestepensjon for alle. Flertallet i utvalget mener faktisk at det ikke bør innføres noe obligatorisk minstekrav til en slik ordning.
I dette utvalgsarbeidet har man forlatt all sosialdemokratisk likhet mellom de svake og de sterke i samfunnet.
