ENERGI: Redaktør Rudihagen hevder i Teknisk Ukeblad 3307 at Norge ikke mangler kraft, og at økt innmatingstariff for fornybar energiproduksjon som vindkraft derfor er unødvendig subsidiering. At det foreligger en trussel om kraftunderskudd i tørrår, framgår etter vårt syn av at Statnett ønsker å bedre utvekslingskapasiteten med kontinentet for å unngå rasjonering. Prognosene tilsier dessuten at vårt elektrisitetsforbruk vil øke med 20 TWh frem til 2020. Som LO påpeker i sin klimastrategiske plan er det heller ikke en bærekraftig strategi å forsyne vår kraftkrevende industri gjennom import av strøm. Miljøvennlige tiltak som elektrifisering av sokkelen og nye høyhastighetstog vil eventuelt også kreve sitt. Når man tar disse faktorene med i betraktning, blir kraftunderskuddet langt mer truende, og vindkraft framstår som et viktig og rent alternativ til kraftimport.
Rudihagen betegner en garantert pris på 50-60 øre/kWh (innmatingstariff inkludert) som «subsidiering», men gasskraft er langt dyrere. Selv urenset gasskraft fra Kårstø vil koste minst 50-66 øre/kWh, CO 2-kvoter inkludert. Renset gass vil bli langt dyrere, og vil fortsatt slippe ut opptil 20 prosent av produsert CO 2. Nord Pool-prisen ligger nå på 40 øre/kWh, og gassprisen er stigende. Kårstø vil derfor ikke være lønnsomt uten statssubsidiering gjennom gratis CO 2-kvoter. Når man i tillegg tar med i betraktning at vindkraft gir ren og fornybar energi og er basert på et råstoff – vinden – som er gratis, framstår ikke bedre rammevilkår for vindkraft som «unødvendig subsidiering».
Rudihagen viser til det gode prinsippet om at «forurenser betaler» og hevder at Norge har lite CO 2-utslipp. Det er ganske riktig at Norges kraftproduksjon i all hovedsak består av ren vannkraft. Vi må likevel ikke glemme at vi – i tillegg til våre utslipp på sokkelen – er blant verdens tre største eksportører av forurensende olje og gass. Disse faktorene gir oss et særlig ansvar for å ta klimakutt. Når vi i tillegg har Europas beste vindressurser, har Norwea vanskelig for å forstå at vi ikke skal bruke dem til å generere ren og fornybar energi. Selv om dette skulle føre til krafteksport til land med dårligere vindressurser, vil Norge veie opp for sin oljeeksport ved å fortrenge forurensende gass- og kullkraft i disse landene.
Rudihagen etterlyser også med rette markedsbaserte mekanismer som ikke overlater til politikere å finne de beste teknologiene. Dette er nettopp en av grunnene til at Norwea ønsker et grønt sertifikatmarked. Grønne sertifikater er teknologinøytrale og salg av sertifikater sikrer ekstrainntekter til produsenter av ren kraft. Det å innføre et sertifikatmarked vil imidlertid ta tid og klimaendringene venter ikke. Vi trenger derfor en endring av det eksisterende rammeverket med økning av innmatingstariff og garanti om at produsenter får gå inn i et framtidig sertifikatmarked. Med andre ord: Ren kraft er nødvendig nå.
Generalsekretær Øyvind Isachsen
Norwea (Norsk vindkraftforening)
