Men: Det er ikke uten videre riktig at produksjon av biodrivstoff er nødt til å fortrenge 3-4-5 prosent av verdens matvareproduksjon.
Mer dreier det seg ikke om, selv om dette selvsagt er alvorlig nok for dem det rammer.
Politikerskapt
Det er selvsagt sant at bioetanol (motorsprit) som lages av mais og andre kornslag, kan fortrenge en viss produksjon av matkorn.
Men matvaremangelen er stort sett politikerskapt: Når politiske vedtak gjør at det lønner seg for bøndene å la jorden forfalle snarere enn å dyrke noe på den, er det dette som skaper matvaremangel, snarere enn at man bruker noen få prosent av verdens matkornproduksjon til destillering av motorspriten bioetanol.
Motorsprit kan man forholdsvis enkelt lage av treflis, f.eks. oppkuttede buskvekster og småtrær som man ikke bruker til noe annet. I Sverige er det nå økende produksjon av slik bioetanol, sier Saabs motorutviklingssjef siv.ing Kjell ac Bergström.
Diesel av gass
Biodiesel derimot, lages av at man gjør om en matolje som f.eks. rapsoljen, til motordiesel.
Men diesel som lages av ikke-fossil metangass, bl.a. fra slakteriavfall, jordbruk og søppelfyllinger, har ingen ting med matvaremangel å gjøre. Og teknikken står klar: En gammel og god prosess (Haber-Bosch) plukker i helt vanlige gass-reaktorer fra hverandre metangassen (CH4), og setter sammen dens atomer og molekyler til væske; dieselolje. Teknisk ingen stor utfordring.
Verden vinner to ting: Dels hindrer vi en del av den kraftige klimagassen metan i å slippe ut i atmosfæren, dels brenner vi den og lager CO2 som IKKE gir en ekstra klimabelastning slik som brenning av fossile drivstoff gjør.
Dagens biodiesel lages bl.a. av oljeveksten raps. Denne brukes vanligvis til matolje og i matvareproduksjion. Om man erstatter rapsoljen med dieseldrivstoff laget av metangass, blir det ingen matvarebeskatning i det å lage biodisel. På samme måte kan man lage bioetanol (motorsprit) av busker og småtrær snarere enn av matkorn som mais, hvete osv.
Av Stein Bekkevold
Fly- og bilingeniør
Tidligere medarbeider og redaktør i Teknisk Ukeblad
