USA og Storbritannia brukte minst 300 tonn uranprosjektiler i Irak. Det innrømmer ledelsen for koalisasjonsstyrkene ved hovedkvartetet i Quatar.
Grupper av militære ryddemannskaper går nå inn og fjerner giftige og radioaktive prosjektilrester.
For å gjøre prosjektilene så tunge som mulig, slik at de trenger gjennom tanks og andre hindringer, lages de av utarmet uran (DU, depleted uranium).
![HP Norge](https://images.gfx.no/80x/2757/2757793/hp%2520logo.png)
![](https://images.gfx.no/cx0,cy1338,cw8192,ch2731,2000x/2848/2848265/hp_day2_ernesto_beach_robert_0342_shot_124%2520(1).jpg)
DU er avfall etter anrikningen som finner sted når uranmalm omdannes til brensel for kjernekraftverk.
De panserbrytende prosjektilene har en spisset DU-kjerne med spesifikk masse 1,7 ganger blyets, på linje med wolframs -19 kilo pr. kubikk desimeter.
Høy masse og høy hastighet gjør at skuddene slår gjennom betong, panser og annet stål.
Virkemåten til DU-ammunisjon er at en ytre del av den 30 millimeter tykke spissen forbrennes til støv ved anslag, den nålformede resten trenger inn i og river opp målet med splinter og svært opphetet gass/støv.
Ekspertene strides
Brukerlandene hevder at rester av DU ikke er helse- og miljøfarlig siden stoffet inneholder 40 prosent mindre radioaktivitet enn naturlig uranmalm. Men helseforskere verden rundt blir mer og mer skeptiske:
- Uran er både radioaktivt og giftig, sier Alexandra Miller .
Hun er radiobiolog ved USAs Armed Forces Radiobiology Research Institute i Bethesda i Maryland. I et intervju med bladet New Scientist hevder hun at den kombinerte virkningen ikke er tilstrekkelig undersøkt.
Royal Society i England skrev i en rapport i 2002 at "mennesker som lever i et område der DU er brukt, ikke møter vesentlig risiko basert på innåndning av DU-støv". Dette støvet er tungt og utspedd med annet støv, derfor er det ikke umiddelbart farlig. Det blir liggende på bakken eller under vann.
Men i samme rapport står at "barn som leker i områder der DU har vært brukt, kan bli utsatt for skadelig langtidspåvirkning".
Også Forsvarets forskningsinstitutt på Kjeller ved Oslo har undersøkt DU-virkninger. Resultatet stemmer ifølge seniorforsker Kjetil Longva, godt med Royal Societys konklusjoner.
DU-opptaksmekanismene er ulike: Stridende personell kan rammes av store og små splinter og kan puste inn DU-mettet støv, mens sivile som oppholder seg i områder etter at stridshandlingene er slutt, løper liten og varierende risiko.
US Army regner at ryddeenhetene som går inn i en stridssone etter kampene, er mest utsatt. Vestlig personell er utstyrt med pustemasker og overtrekksuniform når de gjør dette.