USA og Storbritannia brukte minst 300 tonn uranprosjektiler i Irak. Det innrømmer ledelsen for koalisasjonsstyrkene ved hovedkvartetet i Quatar.
Grupper av militære ryddemannskaper går nå inn og fjerner giftige og radioaktive prosjektilrester.
For å gjøre prosjektilene så tunge som mulig, slik at de trenger gjennom tanks og andre hindringer, lages de av utarmet uran (DU, depleted uranium).
DU er avfall etter anrikningen som finner sted når uranmalm omdannes til brensel for kjernekraftverk.
De panserbrytende prosjektilene har en spisset DU-kjerne med spesifikk masse 1,7 ganger blyets, på linje med wolframs -19 kilo pr. kubikk desimeter.
Høy masse og høy hastighet gjør at skuddene slår gjennom betong, panser og annet stål.
Virkemåten til DU-ammunisjon er at en ytre del av den 30 millimeter tykke spissen forbrennes til støv ved anslag, den nålformede resten trenger inn i og river opp målet med splinter og svært opphetet gass/støv.
Ekspertene strides
Brukerlandene hevder at rester av DU ikke er helse- og miljøfarlig siden stoffet inneholder 40 prosent mindre radioaktivitet enn naturlig uranmalm. Men helseforskere verden rundt blir mer og mer skeptiske:
- Uran er både radioaktivt og giftig, sier Alexandra Miller .
Hun er radiobiolog ved USAs Armed Forces Radiobiology Research Institute i Bethesda i Maryland. I et intervju med bladet New Scientist hevder hun at den kombinerte virkningen ikke er tilstrekkelig undersøkt.
Royal Society i England skrev i en rapport i 2002 at "mennesker som lever i et område der DU er brukt, ikke møter vesentlig risiko basert på innåndning av DU-støv". Dette støvet er tungt og utspedd med annet støv, derfor er det ikke umiddelbart farlig. Det blir liggende på bakken eller under vann.
Men i samme rapport står at "barn som leker i områder der DU har vært brukt, kan bli utsatt for skadelig langtidspåvirkning".
Også Forsvarets forskningsinstitutt på Kjeller ved Oslo har undersøkt DU-virkninger. Resultatet stemmer ifølge seniorforsker Kjetil Longva, godt med Royal Societys konklusjoner.
DU-opptaksmekanismene er ulike: Stridende personell kan rammes av store og små splinter og kan puste inn DU-mettet støv, mens sivile som oppholder seg i områder etter at stridshandlingene er slutt, løper liten og varierende risiko.
US Army regner at ryddeenhetene som går inn i en stridssone etter kampene, er mest utsatt. Vestlig personell er utstyrt med pustemasker og overtrekksuniform når de gjør dette.
