– E eig ikkje eingong mobil, sier hun på kav nordmørsk, intenst opptatt av å tviholde på identiteten som gardsjinte frå Surnadal. Selv ikke oppholdet i California, der hennes medstudenter ved Hayward-universitetet sleper rundt på det meste og nyeste av forbrukerelektronikk, har noen hørbar innvirkning på dialekta til den ultra-urbane budeia.
Hun koketterer gjerne med sin u-tekniske bakgrunn. Men utdannelsen hun er i ferd med å gjennomføre, er i høyeste grad teknologiorientert: En amerikansk Master of Science innen e-læring og multimedia. Anne Lise representerer den nye, voksne turbo-IT-generasjonen: De som gir blaffen i bits'n bytes, og bruker all kreativitet på å utvikle teknikkens muligheter.
– Mine medstudentar er ganske kreative og kunstneriske, forklarer hun. Kreativitet skorter det heller ikke på hos «nett-baben», som hun kaller seg i sjølironiske øyeblikk. Hun har blant annet laget en guide til nettkunsten på kunst.no, og det estetiske vesenet ånder ellers for berikende opplevelser på alle plan.
Kanskje måtte det en Morten til for å dempe demonene som skjuler seg bak det friske og milde ytre. Han er stråleforsker og fysiker, og tar en doktorgrad på Stanford mens Anne Lise kjører motsatt vei fra Palo Alto til Hayward. Fulbright betaler. Noe.
Demonene må forklares nærmere: Anne Lise har en av landets fineste sangstemmer, og var langt på vei i en klassisk sangutdannelse da hun hoppet av for noen år siden. – Det vart for snevert, sier hun.
Agenten hennes har imidlertid ikke sluttet å ringe. Selv om opptredenene i konserthus og aulaer vil bli færre etter at hodejegerne kommer til å sylte henne ned i arbeid hos et e-læringsfirma når hun kommer hjem igjen, vil hun fremdeles synge «Vårsøg» med tårer i øynene foran fjetrede publikum. Garantert.
