– Det blir sagt mye om at det mangler nett, men fundamentalt sett er problemet større. Det som mangler er forbruk. Det gir ingen mening å produsere kraft hvis man ikke har forbruk. Nett kan løse det i en viss forstand, men vi kan ikke utrette mirakler, sa Statnetts konserndirektør Gunnar G. Løvås på et seminar i Tromsø i regi av Zero i forrige uke.
Han viste til at 80 prosent av kraftproduksjonen og – forbruket i Norge skjer sør for en linje like nord for Molde.
Les også: 900 kulturminner langs Nord-Norge-linjen
– Ikke rasjonelt
Men i Norges- vassdrags- og energidirektorats søknadsbunke fordeler søknadsvolumet seg omtrent motsatt. Nesten 80 prosent av det omsøkte kraftvolumet kommer fra nord for Molde, mens kun 20 prosent er fra sør for Molde, sa Løvås.
– Dette henger ikke sammen, og det kan vi ikke klare å løse ved å bygge kraftledninger. Det er nærmest ikke mulig, og i hvert fall ikke rasjonelt. Skal vi klare å komme i mål med den planlagte fornybarutbyggingen fra mot 2020, må vi jakte på en rasjonell løsning. Det må være en balanse mellom forbruk og produksjon, sa Løvås.
Les også: Kritisk for nettet i nord
Store energitap
– Kunsten er å få til at markedet skal velge de beste prosjektene, men det må skje innenfor en ramme hvor fysikken henger sammen. Vi trenger en balansert nettutvikling, og vi må unngå at det blir store kraftoverskudd eller kraftunderskudd. Energitapet ved å overføre kraft over store avstander er stort. Å snakke om å overføre 50-100 TWh energi fra Nord-Norge via det norske nettet til Sentral-Europa, kommer ikke til å fungere, sa Løvås.
Han oppfordret aktørene i kraftbransjen til å være tydelige i sin kommunikasjon om utbyggingspotensialer og flaskehalser i Nord-Norge.
– Vi har tenkt å ta en tydeligere koordinator- og tilretteleggerrolle for å bidra til at de gode totalløsningene blir funnet, sa Løvås.
Samtidig fortalte Løvås at Statnett sammen med Zero ser på muligheten for å bruke vindkraft til å lage hydrogen, og frakte dette drivstoffet i skip til markedene. Men det ligger mye lengre fram i tid enn 2020.
Les også: Hydrogenstasjonene reddet
