Forskjellen mellom offentlig og privat sektor er stor. For en familie som er utestasjonert inntil 18 måneder, kan forskjellen i skatt for arbeidsgiver utgjøre over 200.000 kroner.
Er du ansatt i staten, skattlegges ikke meromkostningene for å bo i utlandet. De behøver heller ikke dokumenteres. Er du derimot ansatt i en privat bedrift, må alle utgifter dokumenteres med bilag, ellers blir de både skatte- og avgiftsbelagt.
I praksis er det ingen som fører detaljregnskap, og de skattlegges så det holder. Beregninger AkerKværner har gjort, viser at påslaget kan komme opp i 150 kroner for hver arbeidstime.
For dyre
Skal en familie sitte igjen med samme nettoinntekt av lønn pluss utestasjoneringstillegg, må arbeidsgiver betale den ekstra skatten som kommer som følge av fri bolig, lokal transport og hjemreise. Dersom barna er i skolepliktig alder, skattlegges også ekstrautgiftene til skole.
Og når arbeidsgiver betaler skatten, regnes det som ekstrainntekt for arbeidstakeren. Det gir igjen en skatt som arbeidsgiver også må betale. I tillegg kommer ekstra arbeidsgiveravgift på alt.
Summen av dette gjør det lite lønnsomt for firmaene å utestasjoner nordmenn. Da er det enklere å rekruttere folk i England eller fra andre land i Europa, hvor de særnorske skattereglene ikke finnes.
- Mens norske ingeniører som arbeider i Norge, er billigere enn ingeniører i Storbritannia, USA og andre land vi sammenlikner oss med, blir de norske ingeniørene opptil 40 prosent dyrere når de skal utestasjoneres. Årsaken er ekstraskatten. Da er ikke norske ingeniører konkurransedyktige. Vi taper arbeidsplasser på grunn av dette, sa konsernsjef i AkerKværner Helge Lund i et foredrag i Polyteknisk Forening nylig.
Mister konkurranseevnen
Det hersker ikke likhet for loven. I TU nr. 1/ 04 fremgikk det at norske forskere får skattefrihet når de jobber i en amerikansk forskningsinstitusjon. Grunnen er at de tilegner seg kunnskaper som kommer både Norge og USA til gode. Dersom en norsk ingeniør blir utestasjonert ved et amerikansk verft for å bruke sin kunnskap der, må hun eller han betale skatt i mengder selv om amerikanerne har behov for den norske kompetansen.
Gjennom utestasjonering får norske ingeniører økt kompetanse, bedriftene sikrer arbeidsplasser hjemme, og den utestasjonerte bringer ny kunnskap hjem. Dette kan danne grunnlag for videre utvikling og sikring av arbeidsplasser.
- Jeg frykter skattene setter en stopper for å utnytte den ekspertisen som er bygget opp over 30 års oljevirksomhet. Med dagens praksis, mister vi konkurranseevnen. Da kan det bli vanskelig å opprettholde sysselsettingen innen store deler av norsk offshoreindustri, sier Lars Gamlem i AkerKværner Construction.
Han mener dagens skattepolitikk medfører at kunnskapsbasen som er norsk offshoreindustris konkurransefortrinn, vil forvitre raskt dersom norske ingeniører ikke får anledning til å konkurrere og arbeide internasjonalt. Dette erkjenner også den norske regjering, som har som mål å øke eksporten av offshoreprodukter og tjenester frem til 2010 fra dagens 30 milliarderkroner til 80 milliarder.
- Det kan vanskelig gjøres uten at nordmenn følger med ut for å sikre at leveransene gjennomføres til rett tid og kvalitet, understreker Gamlem.
Ny praksis
Denne skattepraksisen har imidlertid ikke vært fulgt bestandig. Den dukket opp etter at daværende Kværner Olje og Gass, Kogas, hadde et bokettersyn i 1998. Bærum likningskontor og Ligningsnemnda ila Kogas ekstra arbeidsgiveravgift som følge av naturalytelser for ansatte som hadde vært utestasjonert. Frem til da ble det praktisert likhet mellom offentlig og privat ansatte.
Kogas appellerte til Overligningsnemnda, som gav Kogas medhold. Men Bærum likningskontor anket saken inn for Akershus fylkesskattenemnd, som gav Bærum likningskontor medhold.
Der står saken i dag. AkerKværner kommer høyst sannsynlig til å bringe avgjørelsen inn for en rettsinstans.
Også Statoil sliter med skattevesenet. Sentralskattekontoret for utenlandssaker har nå bokettersyn hos oljeselskapet for å sjekke om alle skattepliktige ytelser og tillegg er innberettet og skattlagt.
- For oljeselskapene betyr ikke den ekstra skattleggingen like mye som for oss. Oljeselskapene slåss ikke om timepriser. Når vi vet at påslaget for en vanlig ingeniør kan komme opp i 150 kroner pr. time på grunn av skatten, og vi konkurrerer på timepris, da skjønner alle at konkurransesituasjonen forverres, understreker leder av AkerKværner Contracting, Lars Solberg.
Hva gjør ligningsmyndighetene
Offentlige ansatte slipper dokumentasjonskrav på sin utestasjonering. Så lenge godtgjørelsen ligger innenfor satsene fastsatt av Utenriksdepartementet, er prinsippet at de ikke gir et overskudd . Dette er den såkalte særavtalen som baserer seg på levekårsundersøkelser i de enkelte land. Dette kan komme opp i betydelige beløp. For en ansatt med ektefelle og tre mindreårige barn kan summene komme opp i 750.000 kroner i året. Å dokumentere slike beløp ned i minste detalj er ikke mulig i praksis.
Privatansatte må dokumentere hver eneste ekstrautgift. I prinsippet betyr det at de må fremvise kvitteringer for omtrent alle handlinger som medfører kostnader. For å dokumentere at det er en ekstrautgift, må de også fremvise kvitteringer på sitt utgiftsnivå i Norge.
De færreste bedrifter er i stand til å betale de samme ekstragodtgjørelsene som det offentlige. Tilleggene er ofte lavere, og noen ganger underdekket i forhold til faktiske utgifter. Likevel påløper langt mer i skatter og avgifter.
Ligningsmyndighetene skal legge de mest sannsynlige faktiske forhold til grunn. Det bør derfor ikke stilles slike krav til dokumentasjon for ikke-regnskapspliktige skatteytere.
Så lenge de ekstra oppholdsutgiftene betales av arbeidsgiver som er regnskapspliktig, må utgiftene dokumenteres. Hvis ikke, må skatt og arbeidsgiveravgift betales.
- Det er en klar forskjellsbehandling i kravene til dokumentasjon. Både offentlig og privat ansatte har skattefrihet for merutgiftene ved utestasjonering. Så langt er det likt. Men ligningsmyndighetene i Bærum forenkler dokumentasjonskravet for offentlig ansatte, mens de pålegger privat ansatte detaljerte dokumentasjonskrav som i praksis ikke kan oppfylles. Dette fører til store ekstraomkostninger i skatter og avgifter for arbeidsgiveren, som må betale nettolønn til den ansatte, sier advokat Arvid Aage Skaar, i advokatfirmaet Wiersholm, Mellbye og Bech.
I praksis vil den ansatte få ut omtrent det samme netto etter skatt som ved å arbeide i Norge.
