Forslaget vil innebære at dersom man tjener mer enn ca 440 000 kroner, noe mange ingeniører gjør, blir ikke pensjonsgrunnlaget regnet ut i fra det som overstiger denne summen. Man må derimot betale skatt for hele inntjeningen til folketrygden.
– Alle akademiske fagforeninger synes dette er høyst urimelig. Bondevik II-regjeringen og opposisjonen på Stortinget avtalte i 2005 at det skulle være en sterkere sammenheng mellom hva man betalte inn og hva man fikk ut i pensjon, sier utreder Gisle Frantzen Lie i Nito.
Det nye pensjonsforslaget innebærer at man tjener opp pensjonspoeng i alle yrkesaktive år, ikke som tidligere da det var de 20 beste inntjeningsårene som dannet grunnlaget for pensjonen.
– En konsekvens av alleårsregelen vil bli at det pensjonsmessig sett ikke vil lønne seg med lengre utdanning, ettersom du ikke får pensjonsopptjening for årene du er under utdanning. Men en positiv effekt er at det blir en større rettferdighet ved at du får opptjent pensjonspoeng i alle yrkesaktive år, selv om du skulle jobbe til du eksempelvis er 75 år, sier Frantzen Lie.
Bort med 7G
Likevel er det ikke alleårsregelen som spesielt opptar Nito.
– Vi er spesielt uenig i at pensjonsgrunnlaget settes med et tak på 7G (ca 440 000 kroner). Det hindrer den sterke sammenhengen mellom hva den enkelte betaler inn og hva man får ut, som var forespeilet gjennom pensjonsforliket mellom Bondevik-regjeringen, Ap og Sp. Inntektsutjevning foregår i stor grad gjennom skattesystemet. Det er uheldig for den allmenne oppslutningen om folketrygden dersom det er et like sterkt omfordelingsprinsipp i pensjonssystemet, mener Frantzen Lie.
IPA
Nåværende regjering har også foreslått å fjerne individuelle pensjonsavtaler (IPA) hvor det har vært mulighet for skattefradrag.
– I år innføres obligatorisk tjenestepensjon (OTP) for alle, og dermed kan man tenke seg at grunnlaget for individuelle pensjonsavtaler faller bort. Men minstesatsene i OTP er så lave at dette ikke er tilfelle. Denne saken ligger nå til behandling i Stortinget i forhold til neste års budsjett. Det er bare å håpe at Stortinget utviser fornuft og reverserer ordningen, sier Frantzen Lie.
Han påpeker også en annen uheldig konsekvens dersom IPA forsvinner: – Det er mange som har penger på bok gjennom disse ordningene. I forslaget til regjeringen ligger det an til at disse oppsparte midlene skal formuebeskattes. Vi ser dette som uheldig, fordi det kan føre til at folk flytter pengene over til eiendomsmarkedet. Dette vil igjen føre til et ytterligere press i et allerede opphetet marked.
