FORSVAR

USA og Norge går sammen: Skal ta fram nye hypersoniske missiler med ramjetmotorer

Nammo er industripartner.

«Closing the range gap» var slagordet da Nammo viste fram et ramjetmissilkonsept i fjor høst - her ble motorteknologien brukt på et luftvernmissil.
«Closing the range gap» var slagordet da Nammo viste fram et ramjetmissilkonsept i fjor høst - her ble motorteknologien brukt på et luftvernmissil. Foto: Nammo
22. apr. 2020 - 05:15

Hypersoniske fly, som kan fly i minst fem ganger lydens hastighet (Mach 5+), har eksistert i årtier. Hypersoniske missilsystemer har rykket opp på agendaen, ikke minst etter at Russland de siste par årene har demonstrert flere operative våpen, eksempelvis Vangard og Kinzhal-missilet som blant annet ble testskutt fra et MiG-31 over Barentshavet sist november.

Felles for dem er høye hastigheter, stor rekkevidde og manøvreringsevne, og angivelig presisjon, som skal gjøre dem vanskelige å stoppe med dagens luftvern.

I dette våpenkappløpet har USA flere ganger offentlig innrømmet at de ligger bakpå. Et av verktøyene for å komme seg på offensiven igjen, er et nytt utviklingsprosjekt sammen med Norge.

Det er det amerikanske forsvarsdepartementet som mandag offentliggjorde det bilaterale samarbeidet som har navnet THOR-ER («Tactical High-speed Offensive Ramjet for Extended Range»).

En 155 millimeter ramjetgranat skytes på Nammos testsenter.
Les også

Det pågår en ramjet-revolusjon på Raufoss: – Den største nyvinningen siden jetmotoren

FFI og Nammo

I meldinga fra Pentagon heter det at målet med Thor-ER å ta fram missilprototyper med ramjetmotorer der de holder kostnadene nede samtidig som de oppnår høye hastigheter og store rekkevidder. Dette skal kulminere i flytesting av de luftpustende missilene i operativt relevante forhold.

Prosjektet er en del av «Allied Prototyping Initiative», som ble lansert i fjor og som legger til rette for at USA kan samarbeide med sine nærmeste allierte om forskning og utvikling for å ta fram banebrytende våpenteknologi på en kjapp og effektiv måte.

I dette tilfellet har det altså resultert i det spesielle at de går sammen med en alliert for å utvikle ny motorteknologi.

Blant aktørene finner vi på amerikansk side U.S. Navy’s Naval Air Warfare Center, Weapons Division China Lake i California og på norsk side Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og industripartneren Nammo. Det er ikke så få missiler som er utviklet i China Lake opp gjennom årene, eksempelvis Tomahawk og Sidewinder.

– Sammen med våre norske partnere er dette er et viktig steg i utviklingen av de teknologiene som er nødvendig for å sikre at vi og våre allierte er militært overlegne innenfor hypersoniske systemer, uttaler Dr. Michael Griffin som er Under Secretary for Research and Engineering, det vil si en slags teknologisjef i det amerikanske forsvarsdepartementet.

Materielldirektør Morten Tiller i det norske forsvarsdepartementet sier i den samme meldinga at han har stor tro på denne avtalen. Både fordi resultatet kan bli banebrytende kapasiteter for Forsvaret, men også fordi det bilaterale samarbeidet i seg selv er banebrytende.

På hver side av våpenrommet på F-35A er det plass til ett JSM i tillegg til et Amraam luft-til-luft-missil (avbildet).
Les også

Missilet som gjør at jagerflyet virkelig kan bite fra seg: Gjør klart for første flytest med JSM på F-35

Artilleri og missiler

Det ligger i kortene at Thor-ER i stor grad vil hvile på det arbeidet Nammo på Raufoss har gjort med ulike ramjetprosjekter de siste fem årene.

Dette presenterte Nammo blant annet på DSEI i London og AUSA i Washington D.C. i fjor høst. Her tok selskapet i bruk store ord og karakteriserte ramjet som den største nyvinningen innenfor militærteknologi siden jetmotoren.

Det første konseptproduktet de viste fram var artilleriammunisjonen HE-ExR («extreme range»). Bak på granaten sitter en ramjetmotor som behøver Mach 2,5 for å starte. Det betyr at den kan skytes med alle moderne 155-millimetre med L52-kanonløp, eksempelvis dem som sitter på de nye norske K9 Vidar-skytsene.

Senere har Nammo inngått et samarbeid med Phantom Works, forsknings- og utviklingsavdelinga i Boeing, om å ta fram det endelige produktet som kommer til å bli noe ganske annet. Boeing leverer blant annet styringsteknologien.

Neste fase er den vi nå ser tegn til i Thor-ER, nemlig å erstatte de tradisjonelle rakettmotorene som sitter i dagens luft-til-luft-missiler, luftvernmissiler og kryssermissiler.

Med ramjetmotor vil ikke disse missilene lenger være begrenset av at de må bære med seg volumkrevende oksidasjonsmiddel, som kan utgjøre så mye som 80 prosent av rakettdrivstoffet. Ifølge produsenten kan de kan oppnå så mye som en femdobling av rekkevidden, med brenntider opp til 300–400 sekunder. Luftvernmissiler vil kunne gå høyere og raskere, mens luft-til-luftmissiler skal kunne være i stand til å treffe mål 500 kilometer unna.

Vurderer bruksområder

Selv om prosjekttittelen indikerer offensive missiler, er det så langt ikke blinket ut noen spesielle produkter det siktes mot.

– Dette er per i dag først og fremst et teknologiprogram som skal utvikle testplattformer som igjen skal demonstrere ytelsen i ramjetmotorene. Det ligger derimot inne i programmet at en skal vurdere mulige fremtidige bruksområder, og hvordan en kan utvikle og produsere et eventuelt ferdig fremtidig system, skriver kommunikasjonsdirektør Endre Lunde i Nammo i en epost.

Statssekretær Tone Skogen i forsvarsdepartementet er veldig fornøyd med utsiktene til denne utviklingssatsingen.

– Thor-ER-prosjektet er veldig lovende. Det er et resultat av langsiktig forskning og utvikling av raketteknologi i Norge mellom sentrale interessenter i forsvarsindustrien. Gjennom langvarig og tett samarbeid med Forsvaret og Forsvarets forskningsinstitutt, har Nammo utmerket seg til å bli en verdensledende utvikler og produsent av rakettmotorteknologi, skriver hun i en epost.

Skogen påpeker samtidig at bilateralt samarbeid og forsyningssikkerhet med Covid-19-krisa er blitt viktigere enn noen gang.

Les også

Her er Norges nye artilleri i aksjon

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.