Fem måneder etter at det første amerikanske skipet seilte ut med Naval Strike Missile (NSM) på dekk, jobbes det iherdig for å integrere våpenet på flere fartøyer.
De langtrekkende kongsbergmissilene og forbedret ildledelse er sentrale i moderniseringa av US Navy.
Det var et av budskapene fra kontreadmiral Gene Black, sjef for overflatekrigføring i US Navy, da han holdt sitt foredrag på det årlige Surface Navy Association Symposium i Washington D.C i januar.
Ett år før skjema
Black viste til at det amerikanske LCS-fartøyet («Littoral combat ship») USS «Gabrielle Giffords» i fjor høst ble operativ med NSM og gjennomførte en testskyting med missilet 1. oktober i forbindelse med øvelsen Pacific Griffin i nærheten av stillehavsøya Guam.
– Dette skjedde ett år før skjema, noe som beviser at vi er i stand til å handle hurtig. Over tid skal dette missilet installeres på samtlige LCS-skip og FFG (X), opplyste admiralen.
LCS-skipene finnes i to varianter som bygges parallelt: Freedom-klassen fra Lockheed Martin og Independence-klassen fra Austal USA. FFG (X) eksisterer ikke ennå, men er neste generasjon multirollefregatter som blir litt større, raskere og mer bestykket.
Etter testfyringa i oktober ble det framhevet fra amerikansk hold hvordan NSM har økt LCS-skipenes stridsevne, blant annet ved evnen til å trenge gjennom sofistikert luftvern.
Fram til nå har ingen av dem hatt langtrekkende missiler etter at det såkalte Non-Line-of-Sight (NLOS)-programmet ble kansellert i 2010.
Sjø, land og luft
Det var i juni 2018 at US Navy bestilte NSM fra Kongsberg og den amerikanske partneren Raytheon gjennom programmet som heter «Over The Horizon Weapon System» (OTH WS).
Nå bygges det videre på denne kontrakten, senest 13. februar da Raytheon fikk oppdraget om å levere missiler og tilhørende utstyr for cirka 36 millioner dollar. Her kommer det fram at 75 prosent av jobben skal utføres av Kongsberg i Norge og 4 prosent av Nammo på Raufoss.
I en ny egenprodusert reklameartikkel snakker Kim Ernzen, direktør for «Air Warfare Systems» i Raytheon om det pågående NSM-arbeidet. Ifølge henne skal de og Kongsberg ha sin del av æren for at US Navy kunne ta i bruk missilene så mye raskere enn planlagt.
Hun påpeker at 2019 var et begivenhetsrikt år for NSM, der det også ble klart at US Marine Corps ønsker å bruke missilet som landbasert kystforsvar og at det ble godkjent et potensielt salg av missilet integrert på MH-60R-helikoptre. Det er India som vurderer å kjøpe NSM til Seahawk-maskinene de har bestilt.
Kongsberg i ny allianse
På sitt foredrag i januar snakket kontreadmiral Gene Black også en del om det pågående arbeidet med ubemannede overflatefartøy i ulike størrelser og hvordan dette kan øke US Navys distribusjon av sensorer og våpen til en brøkdel av kostnaden bemannede plattformer medfører.
Også her er Kongsberg i ferd med å få et visst fotfeste etter det nye samarbeidet med Huntington Ingalls Industries (HII) som kom i stand i forbindelse med salget av Hydroid i starten av februar.
Alliansen med HII, som er USAs største leverandør av marinefartøy, gir Kongsberg tilgang til blant annet større autonome plattformer der deres sensorer og instrumentering kan passe inn. Ett konkret eksempel er US Navys såkalte LUSV-program («large unmanned surface vessel») der HII og Kongsberg går sammen om å levere tilbud på designkontrakt.
– Det gir oss også mulighet til å kvalifisere oss som marineleverandør for resten av vår produktportefølje i Kongsberg Maritime. Vi har ikke ambisjon om å være plattformleverandør, men ser for oss å være partner med HII når det gjelder autonomi både på overflatefartøyer og undervannsfarkoster, sa konsernsjef Geir Håøy til Teknisk Ukeblad.
Arven fra Penguin
Kryssermissilet betegnes som «multi-mission» (land- og sjømål), og er ifølge Kongsberg det eneste femtegenerasjons presisjonsvåpenet med stor rekkevidde (over 100 nautiske mil/185 kilometer).
Sentrale egenskaper på NSM er liten radarsignatur og det produsenten selv kaller overlegen manøvreringsevne, sensorevne og regnekraft – en kombinasjon som skal gjøre missilet i stand til å trenge gjennom de mest avanserte luftvern.
Laseren som sitter i det stabiliserte hodet peker ned på sjøen og estimerer bølgehøyde slik at missilet kan fly like over overflaten selv i stor sjø, uten å havne i vannet. Dette kombineres med den bildedannende IR-søkeren som gjør at missilet gjenkjenner og styrer seg inn mot riktig mål og deretter tilpasser brannrør («fuze»), treffpunkt og manøvrering/taktikk til det aktuelle målet.
Det er greit å ha med seg at NSM ikke bare er et Kongsberg-produkt. Det er tuftet på en stor norsk missilarv og er utviklet av Kongsberg og Forsvarets forskningsinstitutt i samarbeid med Sjøforsvaret. Det er ikke rent få som har deltatt i utviklingen av dette missilet og dens forgjengere i rundt 60 år med trekantsamarbeid.
Generelt sett er søkeren noe av det viktigste på et missil, og utviklingen av dagens NSM kan spores tilbake til 1986 og prosjektet som het «ny pingvin-søker». Etter kontrakten i 1996 overførte FFI kompetanse og folk til Kongsberg som tok videre utvikling av søkeren og ferdigstilling av missilet. FFI utviklet den infrarøde detektoren (1998-2004), øyet i raketten, mens Nammo lagde boostermotoren.
_launches_an_AGM-84A__Harpoon__missile.jpg)
