Den dagen Nord-Korea blir i stand til å angripe USA med langdistansemissiler, skal amerikanerne ha et robust forsvar som ødelegger innkommende missiler mens de befinner seg i atmosfærens ytterkant, i midtfasen av sin ballistiske bane.
Det er budskapet som sendes etter at missilforsvaret «Ground-based Midcourse Defense» (GMD) tirsdag skal ha demonstrert evnen til å ødelegge et interkontinentalt ballistisk missil (ICBM).
Testen, med betegnelsen «Flight Test Ground-Based Interceptor-15», gikk ut på at et kaldt missil ble skutt opp fra Reagan testbasen på Kwajalein Atoll på Marshalløyene og deretter ble avskåret av en rakett fra California.
Første nedskyting
Systemet har flere ganger gjennomført tester mot ulike typer mål i de snart 20 årene det har vært i utvikling, og dette er første gang et såkalt ICBM-mål er skutt ned.
Situasjonen er en annen nå enn da det Boeing-ledede prosjektet startet opp i 1998, med et Nord-Korea som åpenbart er nærmere å bli i stand til å nå amerikansk jord med sine missiler:
– Denne nedskytingen er en utrolig prestasjon og en vesentlig milepæl for GMD. Dette er et livsviktig system som vil forsvare oss mot en høyst reell trussel, sier Jim Syring, sjef for Missile Defense Agency (MDA).
Kollisjonskraft
GMD-programmet er et av mange lag i USAs missilforsvar, og består igjen av en rekke systemer og sensorer. Spydspissen i GMD er avskjæringsmissilene som står stasjonert i utskytingssiloer på to flybaser: Vandenberg i California, 250 kilometer nordvest for Los Angeles, og Fort Greely i Alaska, 150 kilometer sørøst for Fairbanks.
I skrivende stund er til sammen 36 slike avskjæringsmissiler utplassert. Ifølge Raytheon er de i rute til å levere ytterligere våpen slik at 44 stykk blir utplassert i løpet av 2017.
«Orbital Boost Vehicle» (OBV) er en tretrinnsrakett som baserer seg på selskapets tidligere romraketter Pegasus, Taurus og Minotaur. Denne bæreraketten har med våpenet som skal brukes på de interkontinentale ballistiske missilene, såkalte «Exoatmospheric Kill Vehicle» (EKV).
Oppe i eksosfæren frigjøres EKV-en fra bæreraketten og den flyr videre med egen rakettmotor. Ved hjelp av data fra satellitter og bakkebaserte radarer kombinert med egne sensorer, skal EKV-en styre inn mot målet og ødelegge det ved kollisjonskraft.
Den bærer altså ikke stridshode - nedskytingen skjer med kinetisk energi, et konsept som gjerne kalles «hit-to-kill». Begge legemene flyr i mange ganger lydens hastighet. Som Raytheon selv beskriver det: Å bruke rifle til å skyte ned et rifleskudd.
– Dette er blant vår industris mest komplekse systemer, sier Raytheon Missile Systems-sjef Taylor W. Lawrence i en pressemelding.
Ifølge Orbital ATK var FTG-15 den første flygningen med «C2»-konfigurasjon på OBV. Dette innbefatter blant annet oppgradert avionikk og nye sikkerhetssystemer for å møte nye krav og løse en del problemer det har vært på de første bærerakettene. Orbital leverte også missilet som ble skutt ned tirsdag.
Raytheon har fire slike kill vehicle-programmer, hvorav et er Standard Missile-3 som brukes av US Navy mot kort- og mellomdistanseraketter, og et annet er en såkalt «Multi-Object Kill Vehicle» som altså skal kunne angripe flere mål parallelt og slik kan bli mer effektiv mot mer avanserte missiler.
Selskapet leverer også de framskutte sensorene som AN/TPY-2-radaren og den mobile og sjøbaserte X-båndradaren (SBX) som er plassert på en halvt nedsenkbar oljerigg.
- Kjøper brukt fra Norge: Nok en Russland-nabo ruster opp med norsk luftvern
Skeptisk
Det er flere lag i det amerikanske forsvaret mot ballistiske missiler avhengig av hvor i banen missilet er og rekkevidden på missilet.
USA har missilforsvarssystemet Aegis for oppskytings/startfasen, utplassert til sjøs, og THAAD for tilbakevendingsfasen/terminalfasen. Som navnet GMD tilsier, snakker vi her altså om et forsvar mot ballistiske missiler i midtfasen. Systemet er kun effektivt mot mellomdistanse- og langdistanse-ballistiske missiler i begrenset omfang.
Mens Aegis 35 vellykkede tester av 42 mulige og THAAD har 13 av 13, har GMD 10 av 18 vellykkede tester siden 1999, ifølge MDAs egen oversikt.
I de fleste tilfellene er det EKV-en som har sviktet. Som Teknisk Ukeblad skrev i 2013, hadde GMD-testingen da vært stanset i to år som følge av to mislykkede tester der EKV-en først var utsatt for en sensorfeil og deretter en styrefeil.
Nå har imidlertid GMD to vellykkede nedskytinger på rad, uten at alle lar seg imponere:
Philip E. Coyle, tidligere avdelingssjef for operasjonell test og evaluering i Pentagon og nå ansatt i tenketanken Center for Arms Control and Non-Proliferation, påpeker at dette skjer etter tre mislykkede forsøk på rad med systemet som ble erklært operativt allerede i 2004:
– 40 prosent suksessrate siden 2010 står til stryk. På mange måter var dette et ørlite framskritt som det har tatt tre år og 244 millioner dollar å oppnå, skriver han.
Han påpeker at selv om det sannsynligvis er mange år til Nord-Korea har evnen til å beskyte USA, viser statistikken at man ikke kan stole på GMD.
– Om noe kan overdreven tiltro til eget missilforsvar føre til redusert diplomatisk innsats for å inngå farlige konfrontasjoner, skriver Coyle som også påpeker at missilet som ble brukt i denne testen holdt en lavere hastighet enn det en ICBM fra Nord-Korea til Los Angeles ville hatt.
- Må bygge opp glemt kompetanse: For første gang på 14 år kan Hæren selv beskytte seg mot luftangrep
Nord-Korea og Iran
USA hadde på forhånd varslet at landet skulle teste sin evne til å skyte ned interkontinentale missiler, i lys av Nord-Koreas fortsatte våpenutvikling.
Dagen før testen gjennomførte Nord-Korea en nok en testoppskyting av et mellomdistanse ballistisk missil, noe som blant annet ble sett som en reaksjon på USAs test.
Pentagon-talsmann kaptein Jeff Davis bekrefter at den anstrengte situasjonen med Nord-Korea er en av grunnene til at de tester forsvarssystemet, men sier det også er andre faktorer med, som Irans økende kapasitet til å utvikle avanserte våpen.
PRIO-forsker Stein Tønnesson er imidlertid redd for at dette skaper en ny spiral i våpenkappløpet, også mot Kina og Russland.
– Hvis USA viser at de kan skyte ned en interkontinental rakett fra Nord-Korea, når Nord-Korea har utviklet den, så vil ikke det avskrekke Nord-Korea fra å utvikle en slik rakett. De vil bare si at de må bruke mer tid på å utvikle flere raketter, sier Tønnesson til VG.
