Bergen: Lørdag 5. juni la Havforskningsintituttets stolthet, FF G.O Sars ut på et særdeles spennende tokt. I to måneder skal skipet, som er lastet med 30 forskere og vitenskapelige instrumenter, undersøke den midtatlantiske havrygg for fisk og organismer. - Prosjektet er på mange måter et pionerarbeid. Her på instituttet sammenlikner vi dette prosjektet med et tokt som ble gjort helt tilbake i 1910 av Mikael Sars, hvor det ble samlet inn store mengder data som det fortsatt forskes på, forteller toktleder Olav Rune Godø.
Prosjektet som går under navnet Mar-Eco er det første som skal avdekke det marine liv fra 4000 meters dyp helt opp til fuglelivet. - Vi regner med å finne en hel mengde nye arter som har betydning for livet i havet og det marine økosystemet på store havdyp. Ingen har tidligere gjort dette, forteller han entusiastisk.
Todelt
Toktet er delt i to. Den første halvdelen vil i stor grad være basert på akustiske undersøkelser. Etter å ha skiftet mannskap på Azorene 4. juli, stikker G.O. Sars til sjøs igjen for å undersøke det marine livet på de store havdypene i to spesielle områder.
I fase to av prosjektet får G.O. Sars følge av linefiskefartøyet MS Loran. Første del av toktet starter ved Island og ender ved Azorene. G.O Sars skal gjennomføre en rekke forsøk med både tråling, prøvetaking, akustiske undersøkelser og videoinstrumentering. Etter mannskapsskifte på Azorene skal tre områder rundt såkalte hot-spots, deler hvor det er undersjøisk vulkansk aktivitet, undersøkes nærmere. Linefartøyet Loran skal foreta linefiske hvor linene er festet i havbunnen og strekker seg opp gjennom vannmassene. Dette blir et mer lykke og fromme fiske hvor forskerne er svært spente på å se hva som biter på kroken.
Fjernstyrt på 5000 meter
Forskerne har med seg en ny fjernstyrt robot, Argus Abyss, såkalt ROV i tillegg til Aglantha, en ROV som kan gå ned til 2000 meter. Argus Abyss kan operere helt ned til 5000 meter, og er utviklet i samarbeid med universitet i Aberdeen og bergensfirmaet Argus. Den er utstyrt med prøvetaker, beholdere, et ekkolodd og videoutstyr. Dette er knyttet til et Olex kartsystem. Posisjoneringen gjøres via Kongsberg Maritimes Hi-PAP akustiske posisjoneringssystem.
Om bord i G.O Sars kan forskerne følge ROV-ens bevegelser i sann tid i et virtuelt bilde. - Dette letter operasjonen av ROV-en for oss. Vi kan se hvor den befinner seg over bunnen og styre den dit vi ønsker, sier Godø. Det er definert flere stasjoner eller områder hele veien fra Island og ned til Azorene hvor ROV-en skal brukes. På alle stedene skal den kjøres i et stjernemønster for å gi et representativt bilde av området.
Selve prøvetakeren er som en hov som samler inn større og mindre organismer i området. Dette kan være geleplankton, plankton, koraller, sjøfjær, svamper eller annen fauna som er vanskelig å se med videokameraet. Den skal ikke undersøke havbunnen og sedimentene i havbunnen, men skal sjekke om den instrumenteringen de plasserer på havbunnen står rett.
Det vil bli gjennomført en rekke prøvetakinger når ROV-en fires ned og heises opp. Alt for å få samlet inn så mange data som mulig. Ekkoloddet er et fiskeriekkolodd. Det er rettet mot vannsøylen for å sjekke forekomstene av fisk og dyr. Et av de viktigste resultatene vil bli å finne den riktige akustiske signaturen for fiskeartene som forekommer i de forskjellige lagene i havet.
Bunnfaste plattformer
Med seg på toktet har forskerne en ny instrumentplattform utviklet i samarbeid med Kongsberg Simrad. Ekkolodd og instrumentene er innstøpt i glasskuler. Energiforsyningen skjer via vanlige alkaliske batterier. Ekkoloddet skal pinge med jevne mellomrom for å avdekke fisk og organismer på havbunnen. Et viktig element i undersøkelsene blir å utarbeide de akustiske profilene for fisk og dyr som lever på de store havdyp. I tillegg til ekkoloddet har plattformen også utstyr for å kunne lagre dataene.
De har også to bunnfaste prøvetakere og stasjoner for vitenskapelige undersøkelser. Deep Ocean Benthic, Observer, DOBO, er en stasjon for å observere det marine livet på havbunnen. På DOBO er det montert ekkolodd, videokameraer samt fotoapparater. - Formålet er å finne ut om mengder av dyr pluss dyrenes adferd, sier Godø. Han forteller at for å tiltrekke seg fisk har stasjonen med agn. DOBO skal gjøre observasjoner i alt fra en uke til et år. For å skaffe nok lys til å fotografere er observasjosplattformen utstyrt med lysdioder som fungerer som blitz. For å gi indikasjoner på og retning til et objekt som skal fotograferes, bruker forskere ekkoloddet.
En annen stasjonær bunnfast enhet er Robust Biodeversity ander, ROBIO. Den kan brukes på havdyp helt ned til 6000 meter. ROBIO har mye av den samme instrumenteringen som DOBO, men kan gå på større havdyp. I tillegg er den utstyrt med måler av salinitet, temperatur og strøm. Robio skal i brukes i del to av prosjektet hvor de sørlige og varmere delene av den midtatlantiske havryggen skal undersøkes. Forskerne ønsker først og fremst å få samlet inn gode data knyttet til levende habitater i området.
Vrengte mager
Innsamling av fisk og andre dyr er et av de viktigste oppdragene på toktet. For dette formålet bruker G.O Sars en pelagisk trål, dvs. en trål som kan gå i frie vannmasser. Trålposen er helt spesiell. Den er delt i fem. Dermed kan forskerne dra trålen i fem forskjellige sjikt i havet for å samle inn materialet. Hver av de fem trålposene kan åpnes og lukkes individuelt. Helt bakerst i trålposen er det et lite væskefylt oppsamlingskammer for om mulig å få levende individer opp til overflaten. - Vi frykter at trykkforskjellene kan medføre at vi får vrengte magesekker og øyne som har poppet ut. Men vi håper at et eller annet individ kommer opp helt slik at det kan studeres nærmere, understreker Godø.
Trålen som brukes er en helt vanlig kolmuletrål, men den er ombygget av Havforskningsinstituttet. Den er utstyrt med ekkelodd fra Scanmar for å bestemme mengder fisk og fiskearter som går inn i trålen. Disse signalene vil også brukes til å styre åpningen og lukkingen av de fem ekstra trålposene. Selve trålen er kjempestor. Den er like bred som foten på Eiffel-tårnet og like lang som tårnet er høyt. Dermed skulle forskerne få godt med eventuelle fisk og andre dyr som lever mellom havbunnen og overflaten. Det bør bli nok å studere for flere år fremover.
Mar-Eco
Et internasjonalt forskningsprogram for å avdekke mengdene i det marine liv. Prosjektet skal undersøke forekomster, livsformer, og miljødata samt finne de forskjellige organismenes plass i næringskjeden. Årets tokt har følgende hovedsponsorer:
Telenor ASA Sealink, Konsgberg Maritime, Arcus ASA (sprit for oppbevaring av prøver), SASBraathens, Scanmar, Universitet i Bergen og Havforskningsinstituttet.
