Selv om Europas utbygging av vindkraft har dabbet av, vokser parkene i resten av verden. I løpet av 2018 økte den globale kapasiteten med 50,1 GW – til totalt 597 GW. Kina bidro med ytterligere drøye 200 GW, mens USAs vindkraft økte med nesten 100 GW.
I USA har man nå begynt å diskutere hva som kommer til å skje i løpet av et par årtier, når en stor mengde av vindturbinene har nådd livslengden sin. Rob Van Vleet har hatt ansvar for skrotingen av Kimball, som var Nebraskas første vindkrafts-park. Han konstaterer at 90 prosent av delene i kraftverkene kan gjenvinnes, men turbinbladene utgjør et problem siden disse ikke har noen verdi.
Bladene kan gjenvinnes, men alternativene er få og veldig kostbare. Ifølge beregninger kommer turbinbladene alene i løpet av 20 år til å utgjøre 630.000 tonn skrap – og det er et tall hvor det ikke er regnet inn nyere og høyere vindkraftverk med en større kapasitet.
Bidrar til miljøbelastningene
Hvis USA ikke finner nye løsninger, er risikoen overhengende for at materialene havner på søppelfyllinger, og dermed bidrar til miljøbelastningene. I tillegg til kostnadene for selve gjenvinningen, kommer bladenes format som innebærer at de er dyre å transportere – og i ett jafs spiser de opp altfor mye plass på konvensjonelle søppelfyllinger.
– Om du er et mindre eller et kommunalt anlegg, og det plutselig dukker opp hundretalls av turbinblader på søppelfyllingen din, vil du ikke bruke opp den kapasiteten som er satt av til kommunens avfall på turbinblader, sier Rob Van Vleet till Science Friday.
Men dette perspektivet er bare amerikansk. Innen EU har man et betydelig strengere regelverk, og det finnes bedrifter som har utviklet nye bruksområder for glassfiberen. Et eksempel på dette er Global Fiberglass Solutions. Den unge bedriften åpnet nylig et nytt anlegg i Texas hvor man gjenvinner bladene ved å male dem opp. Materialet brukes blant annet til lastepaller og rør.
Artikkelen ble først publisert hos NyTeknik.se
