Det er typisk norsk å være god, sa Gro Harlem Brundtland i sin nyttårstale i 1992. I Norge har vi i mange tiår vært gode til å videreforedle norsk, grønn vannkraft ved å produsere metaller. Denne evnen bør vi tviholde på nå når Norge skal finne noe å leve av etter oljen. For selv i en verden i omveltning vil behovet for metaller alltid være der.
Gode hoder som kan videreføre Norges arbeid med innovasjonsrettet metallproduksjon, vokser ikke fram av seg selv. De må utdannes gjennom langsiktig forskning.
Mindre til forskning
Derfor er det sterkt bekymringsverdig at bevilgningene til universitetene i Norge går ned og at andelen av brutto nasjonalprodukt (BNP) som går til forskning og utvikling (FoU), synker. Forskning på metallproduksjon er intet unntak i så måte.
Norske aluminiumsprodusenter som Hydro og Alcoa konkurrerer på det internasjonale markedet. Derfor må de evne å konkurrere på pris med produsenter fra hele verden. Til tross for at Norge er et høykostland, har store deler av vår metallindustri overlevd denne konkurransen over tid.
Det gjelder også ferrolegeringsindustrien med bedrifter som Elkem, Eramet, Finnfjord og Wacker.
Tilgang på stabilt lave energipriser har gjentatte ganger blitt pekt på som en viktig årsak. Men det er ikke den eneste grunnen.
En annen årsak til at industrien i Norge drives godt, er den flate lederstrukturen. Ledelsen har gitt mye tillit nedover i organisasjonene. Det betyr at arbeiderne på gulvet får ta beslutninger selv.
Tilliten er gitt fordi bedriftene stoler på kompetansen til enkeltarbeidere. Denne desentraliserte strukturen øker produktiviteten i norsk næringsliv.
Trenger fagkompetanse
Om vi skal fortsette å være gode, må vi fortsette å utdanne smarte mennesker. Noen gjennom lange utdanningsløp som master- og PhD-studier. Andre gjennom kortere løp som fagbrev og bachelorstudier, men også gjennom relevante etterutdanninger for arbeidstakerne i bedriftene.
Utvikling av fremtidens industri skjer ved universitetene og gjennom et samarbeid mellom bedrifter og forskningsmiljøene. Forutsigbarhet og muligheter for langsiktig strategi er viktig også ved oppbygging av utdanningstilbud. Det tar tid og koster penger å utvikle og bemanne studieprogrammer, samt trekke til seg interesserte kandidater.
Studier knyttet til metall- og prosessindustrien er avhengige av laboratorier som krever kostbar infrastruktur og er dyre i bruk. Det tar mange år og mye ressurser både å utdanne kandidater og å bygge infrastrukturen som trengs rundt dem, men det krever kun ett pennestrøk å legge ned studietilbud.
Draghi-rapporten
Den mye omtalte Draghi-rapporten, forfattet av Mario Draghi – tidligere statsminister i Italia og tidligere leder av Den europeiske sentralbank, trekker frem fagkompetansens betydning for økt europeisk konkurransekraft. For avansert teknologi betyr dette realfag og teknologi.
Rapporten foreslår blant annet en satsing på etterutdanning og sertifisering i samarbeid med industrien, pluss nye programmer for utvikling av innovasjoner i tilknytning til forskning.
Ringvirkningsanalysen fra Prosess 21 i 2024 viser at hver arbeidsplass i kraftkrevende industri skaper 4,2 arbeidsplasser i samfunnet rundt. Det er få andre næringer som kan vise til slike tall. I tillegg vet vi at eksportverdien av foredlet kraft (for eksempel i form av metaller) er verdt mer enn fem ganger verdien av direkte krafteksport. Dette viser hvor viktig fastlandsindustrien er for norsk økonomi og mulighetsrommet for mer industri i Norge.
Draghi peker på at Europas industri taper i konkurransen med USA og Kina. Et av hovedpunktene i rapporten er nettopp at våre amerikanske og asiatiske konkurrenter ligger langt foran oss i utviklingen av såkalt avansert teknologi. Dette innbefatter ny energiteknologi, tekniske løsninger for bærekraftig omstilling, digital infrastruktur og kunstig intelligens.
Metallproduksjon er kapitalintensivt
Ideer er gratis. Men de blir ikke virksomhet eller bedrifter av seg selv. Terskelen som oppstartsbedrifter må over, er særlig høy for kapitalintensiv industri som metallindustrien. Det er forskjell på kapitalkravet til en IT-startup og det som trengs for å starte eller endre et metallprosessanlegg.
Metallproduksjon er en energi- og kapitalintensiv bransje. En utfordring er å trekke til seg gode fagfolk når anlegg og råvarer finnes utenfor de typisk urbane sentrene i regionene. Men industrien kan klare dette ved å gjøre seg relevante – nærmere bestemt vise fram det gode arbeidet som gjøres med å utvikle norsk metallindustri videre mot nullutslippsproduksjon.
Skal norsk metallindustri ha en fremtid, må den selv bli en del av klimaomstillingen. Dette vil kreve fagfolk som skal forske, utvikle og realisere ny teknologi som industrien trenger. Ressurser til forskning og utvikling av teknologi og kompetanse krever langsiktige, politiske forpliktelser.
Fabrikkoppgradering, skipskontrakt og nye missilavtaler: : Dette kan Norge få igjen for fregattkjøp
