Regjeringen begynte bra i fjor høst: De var tydelige på at de skulle kompensere fylkene for valg av nullutslipp i nye anbud, de skulle stille krav om nullutslipp på ferjer fra 2023 og lav- og nullutslipp på hurtigbåter fra 2025.
Vår maritime industri så frem til å utvikle hjemmemarkedet ytterligere i kommende anbud. Det er ingenting som gir større relative utslippsreduksjoner enn elektrifisering av ferjer, og batteridrift er en moden og effektiv teknologi. Det er den beste teknologien – enkelt og greit.
Endelig kunne vi innføre et nullutslippskrav raskt – det eksisterer jo allerede over 70 elektriske ferjer og -passasjerfartøy langs norskekysten. I år fikk vi også den første helelektriske hurtigbåten i drift i Rogaland, og det kommer mange hurtigbåtanbud de neste årene. Basert på nye teknologier bygger vi ny grønn industri og fremtidens arbeidsplasser. Samtidig legger vi grunnlaget for grønnere maritim eksport – her kan vi bidra til å nå politiske mål om 50 prosent eksportøkning innen 2030.
Grønn eksport, arbeidsplasser og utslippskutt, der altså. Et grønt «kinderegg» heter slikt i politikken.
Usikkerheten blir for stor
![Heidi Wolden og Håvard Tvedte er bekymret etter å ha lest forslaget til statsbudsjett for 2023. <i>Foto: Privat</i>](https://images.gfx.no/290x/2748/2748412/Skjermbilde%25202022-11-23%2520kl.%25201.46.01%2520pm.png)
Men så kom høsten. Med faretruende signal fra regjeringen om utsettelse: Nå skal en heller vurdere å innføre krav til ferjer og hurtigbåter, og de er heller ikke lenger sikre på at det kan skje i 2023.
For Trøndelag fylke, som stod på trappene med åtte nye ferjeanbud ideelle for batteridrift, er dette altfor usikkert. Uten kompensasjon fra staten vil de ikke kreve nullutslipp i nye anbud.
Regjeringens nye eierskapsmelding krever forpliktende klimamål fra selskapene de eier. Skal ikke dette være gjeldende for det offentlige selv?
Rundt 300 fartøy opererer de offentlige ferje- og hurtigbåtsambandene i Norge. Utslippene ble estimert til 710.000 tonn CO2 i 2019. Regjeringens egen utredning slår fast at utslippskrav i anbud er utløsende for å få til utslippskutt før 2030. I tillegg vil det kunne bidra til ytterligere utslippskutt på 150.000 tonn CO2 per år etter 2030. Slike krav skaper nye grønne markeder – og her vil verden gjerne lære og gjøre som Norge. Potensialet strekker seg langt forbi ferjer og hurtigbåter: det viser vei for all grønn maritim satsing.
Tilbake til fortiden
Å lyse ut ferjeanbud uten nullutslippskrav er det samme som å gå tilbake til fortiden. I usikre tider bremses grønne satsinger for hvert eksempel der klimamålene ikke følges opp. Å vanne ut egen regjeringsplattform er én ting. Når det samtidig skaper usikkerhet for både grønn industriomstilling og grønn eksport, er det svært alvorlig. Hele teknologiutviklingen kan reverseres.
![HP Norge](https://images.gfx.no/80x/2757/2757793/hp%2520logo.png)
![](https://images.gfx.no/cx0,cy1244,cw8192,ch2731,2000x/2848/2848258/hp_day4_roz_ambiente_maja_0384_shot_086%2520(1).jpg)
![Norge har gått foran på ferger og hurtigbåter. MS Medstraum er verdens første batterielektriske hurtigbåt. Prosjektet ble støttet av EU. <i>Foto: NCE Maritime Cleantech</i>](https://images.gfx.no/780x/2748/2748401/2022.08.10_Medstraum_007.jpg)
Krav til ferjer og hurtigbåter er helt avgjørende hvis vi skal klare å kutte over halvparten av utslippene fra innenriks skipsfart innen 2030. Fylkene må premiere lavest mulig CO2-utslipp i sine anbud, og staten må kompensere for merkostnader ved valg av nullutslipp.
Å snu og ta i bruk igjen allerede utfasede fossile teknologier, er det samme som å vinke farvel til egne klimamål.
![Skip og fiskefartøy slipper ut ca. 4,9 millioner tonn CO2 hvert år. Tøffere tiltak fra politikerne må til.](https://images.gfx.no/130x87/2837/2837977/sol.jpg)
Zero: – Langt unna ambisjonen om å halvere utslippene innen 2030