Torsdag 14. august mistet 60 millioner mennesker i USA og Canada strømmen. En koplingsstasjon ved Niagarafossen falt ut på grunn av overbelastning. Da skulle kraften i området automatisk bli omdirigert til andre kraftlinjer. Men disse var også fullt belastet. Det var umulig å få balansert ut belastningene i nettet, det ene vernet etter det andre slo ut.
Ved ubalanse stenges atomkraftverkene ned som en sikkerhetsforanstaltning. Dermed var det ikke bare overføringsnettet som koplet ut, men også 22 atomkraftverk som ligger i de områdene som er koplet til nettet i de nordøstlige delene av USA. Med sterkt redusert tilgang på kraft, tok det ikke lang tid før de andre kraftverkene også koplet ut på grunn av overbelastninger. Til sammen 100 kraftverk stengte ned.
Som i Sør-Europa er strømforbruket i USA høyest om sommeren. Da går kjøleanleggene for fullt. I likhet med Norge er det tilført svært lite ekstra kraftkapasitet de siste ti årene i forhold til det økte kraftbehovet. Investeringer i et bedre kraftforsyningsnett er også små. Selektiviteten i nettet blir for dårlig i forhold til det behovet det skal dekke.
Men i USA finnes det også andre hindringer, særlig innen kraftforsyning. Den jevne amerikaner er like lite interessert i å betale høye strømpriser som nordmenn. Og lojaliteten mot andre strømforbrukere strekker seg ikke så langt som til nabostaten. En ny høyspentlinje som ble ferdigstilt i august i fjor fra Connecticut til Long Island, skulle sikre mer stabil kraft til New York. Den ble forbudt å bruke via et moratorium. Prismyndighetene i Connecticut mente at den ville tvinge prisene på kraft i staten opp. 16. august i år ble moriatoriet opphevet av USAs høyesterett.
Strømutkoplingen er sannsynligvis den dyreste i manns minne. De mest industriintensive områdene i Canada og USA ble påvirket. Millioner av husholdninger mistet alt de hadde fryserne. Mat for milliarder gikk tapt. Og om om ni måneder kommer baby-boomen.
