Er du ingeniør, men ikke født i Norge og med et norssklingende navn, har du store problemer med å få jobb - forsatt. Samtidig sliter bedrifter med å få tak i ingeniører - påstår de!
Indiske Rajwinder Pal Gill er imidleretid unntaket som bekrfeter regelen. Les mer om henne lenger ned i saken.
Kvalifiserte
Teknas undersøkelser viser at ingeniører med utenlandsk bakgrunn har store problemer med å skaffe seg jobb i Norge, til tross for ingeniørmangel.
- Selv om de har utdanning fra norsk høyskole eller universitet og har like gode karakterer som etnisk norske kandidater, får de ikke jobb. Det er uforståelig, sier kommunikasjonssjef i Tekna, Tore Westhrin.
Dørstokkmila
Årsaken til utestengingen er ikke alltid like gjennomtenkt.
– Irrasjonelle begrunnelser ligger ofte bak den høye terskelen mot å ansette fremmedkulturelle. Det er vel slik at arbeidsgivere er skeptiske til å ansette disse ingeniørene fordi de føler at de tar en sjanse. Oppfatningen er nok at dersom de velger etnisk norske kandidater, unngår de kulturkonflikter i tillegg til at de kanskje slipper å gi ekstra opplæring, sier Westhrin.
Et pluss
Westhrin mener det er en fordel å ansette ingeniører med fremmedkulturell bakgrunn.
– Arbeidsgivere burde heller se det som et pluss. Mange ingeniører jobber i en bransje som også konkurrerer globalt. Det burde være en fordel å ansette folk som forstår verden sør for Skagerrak. Mangfold i bedrifter er positivt for innovasjon og utvikling, påpeker han.
Taper penger
Westhrin mener situasjonen ikke bare er svært uheldig for ingeniørene som ikke får jobb, men at mange bedrifter rett og slett taper inntekter på å utelate kandidater fra utlandet.
– Det er beklagelig når bedrifter ikke kan ta oppdrag fordi de mangler folk. Men det behøver ikke være slik. Vi får henvendelser fra mange medlemmer med fremmedkulturell bakgrunn som sier de har søkt og søkt på jobber, men bare fått avslag. Dette gjelder folk som er utdannet ved NTNU og ved en rekke universiteter i utlandet, sier Tore Westhrin.
Rajwinder fikk jobb
Etter å ha søkt fire jobber, fikk 29 år gamle Rajwinder Pal Gill ingeniørjobb gjennom Aetat. Hun kom fra India til Norge i 1997.
– Jeg er utdannet ved Høgskolen i Agder i Grimstad, og var ferdig i 2004. Gjennom Aetat ble jeg tilbudt en praksisplass hos firmaet Finn Strøm AS i Lier. Etter bare tre måneder i selskapet fikk jeg tilbud om fast jobb, sier Rajwinder Pal Gill.
– Hvordan er din erfaring med å jobbe i Norge?
– Jeg har positiv erfaring med det, men en forutsetning er at man kan språket tilfredsstillende. Har man tilstrekkelige språkkunnskaper, bør man kunne få seg jobb. Det er også viktig å få norsk evaluering av en eventuell utdanning fra utlandet.
– Hva jobber du med hos Finn Strøm?
– I løpet av utdanningen spesialiserte jeg meg i flyteknikk, men jeg jobber til daglig med marinteknikk. Flyteknikk og marinteknikk er veldig like studier, forklarer Pal Gill, som stortrives med tilværelsen.
– Jeg er veldig fornøyd. Det er likestilling her, jeg har gode kolleger og har fått den hjelpen jeg har hatt behov for, sier hun.
Daglig leder Lars Strøm hos Finn Strøm AS er også godt fornøyd med sin medarbeider.
– Vår erfaring med henne er utelukkende positiv. Hun oppfyller da også to krav som må oppfylles, hun snakker norsk og har en faglig kompetanse.
For øvrig bekrefter han uttalelsen til Tore Westhrin i Tekna om at bedrifter taper store penger fordi de må si nei til oppdrag.
– Vi må dessverre si nei til flere kontrakter. Vi har ikke nok ingeniører til å ta på oss flere oppdrag, sier Lars Strøm.
