Betydelige metanutslipp svekker klimaargumentene for naturgass (fossil gass) samtidig som jobbskaping og forsyningssikkerhet også taler for å redusere den økende importavhengigheten.
På kort sikt kan alternativene til gass ofte være dyrere, men en kombinasjon av billigere teknologi og treffsikker politikk kan endre dette bildet.
Hvis EU skal nå nullutslipp i energisektoren i 2050, må naturgassen i praksis være utfaset til da. Dette krever en omfattende utvikling, utbygging og ombygging til løsninger som ikke gir utslipp. Siden slike endringer best og billigst gjøres over tid og særlig når man uansett rehabiliterer eller bygger nytt, må denne prosessen starte ganske snart.
Angripes fra flere kanter
Oppvarming står for nesten halve sluttforbruket av energi i EU, og gass dekker om lag 42 prosent av varmebehovet. Dette er derfor en viktig sektor for naturgass.
En rekke mulige løsninger kan her angripe naturgassens rolle fra flere sider samtidig:
- Energieffektivisering kan redusere oppvarmingsbehovet. I mange land er potensialet stort. (Enkle glass i vinduer, uisolerte vegger osv.) Det meste av gassen i Europa brukes i land som har ambisiøse klima- og fornybarmål og klare mål om energieffektivisering.
- Varmepumper kan dekke mye av det gjenværende oppvarmingsbehovet etter at energitapet er redusert. Avhengig av forholdene leverer varmepumper typisk 2–5 kWh varme for hver kWh tilført elektrisitet.
- Bedre løsninger for varmelagring kan øke varmepumpenes evne til å dekke oppvarmingsbehovet når det er ekstra kaldt, og lagre solvarme og annen overskuddsvarme til man trenger den mest. Noen eksempler er sesonglagring i fjell, store vanntanker og termo-kjemisk varmelagring som tar lite plass og nesten ikke har energitap. Varmelagring i fjell kan sammen med varmepumper også brukes til kjøling om sommeren.
- Større varmesentraler (fjernvarme og nærvarme) kan utnytte den eller de energibærerne som på hvert tidspunkt dekker varmebehovet billigst. Det kan være ledig spillvarme, eller strøm (elkjeler) når strømprisen er lav. Når man har investert i varmepumpe vil det være lønnsomt å kjøre denne en større del av tiden siden den er svært billig i drift. Elektrisitet, spillvarme og solvarme kan i økende grad fortrenge gass og olje fra slike anlegg. Bedre og billige varmelagring vil gjøre dette enklere.
- Geotermisk energi til oppvarming. Seks meter ned i bakken er temperaturen ganske stabil, i mange land på 10-16⁰C. Temperaturen stiger imidlertid med 25–30°C/km når man borer seg nedover i grunnen. Ved å bore 3–4 km ned kan man mange steder få ut varme som er lettere å utnytte uten varmepumpe eller med et mindre temperaturløft fra varmepumpen.
- Bærekraftig bioenergi, som pellets, bioolje og biogass, kan lagres, og er egnet til å erstatte fossil energi når andre løsninger ikke strekker til eller er dyre. Biogass (metan) er spesielt interessant, siden den har de samme bruksegenskapene som naturgass. Biogass har en dobbelt klimagevinst fordi den både hindrer metanutslipp fra forråtnelsesprosessen og kan erstatte fossil energi. Tilgangen til biogass vil være betydelig mindre enn dagens volumer av naturgass, men så mye trengs heller ikke – jamfør de mange alternativene.
- Hydrogen: Med mer vind- og solkraft vil Europa få flere og lengre perioder med overproduksjon og lave strømpriser. Noe av kraftoverskuddet kan lagres i batterier eller pumpekraft. Noe kan brukes til varmeproduksjon som kan lagres eller erstatte bioenergi og fossil energi. Men stadig mer av kraftoverskuddet kan gå til å fremstille hydrogen ved elektrolyse. Hydrogen kan enten erstatte gass direkte, eller brukes til å fremstille metan som kan overta rollen til naturgass der det er dyrt eller vanskelig å utvikle andre løsninger. Spillvarme fra elektrolyse kan også brukes til oppvarming.
- Digitalisering og kunstig intelligens kan forbedre utnyttelsen av løsningene over, og få dem til å spille godt sammen. Dette gjelder særlig optimal utnyttelse av energilager ved varierende energipriser og varmebehov.
Alle disse alternativene kan leve side om side med infrastruktur for gass, og noen av dem kan bruke den samme infrastrukturen. Dette kan gi betydelige kutt i forbruket av naturgass, for eksempel i bygg, lenge før man er klar til å fase den helt ut.
Mindre rolle for gass i kraftproduksjon
Om lag en fjerdedel av naturgassen i EU brukes til kraftproduksjon. Med høyere kvotepris for CO2 og utfasing av kullkraft og kjernekraft, kan forbruket i gasskraftverk stige i noen år fremover. Men på litt lengre sikt er ikke kraftsektoren en trygg havn for gass.
Stadig mer fornybar kraft vil presse gassen til å bli svingprodusent med kort brukstid, og deretter til å bli en reserveløsning. Til slutt må kraftverkene legges ned eller brukes med gass som ikke gir utslipp.
En flodbølge av nye løsninger for energilagring og fleksibilitet vil over tid innskrenke gassens rolle som kilde til fleksibilitet i kraftsektoren. Der nye løsninger ikke kan gjøre jobben eller blir for dyre, kan man bruke biogass, syntetisk gass eller hydrogen. Som nevnt kan kostnadene ved alternativene falle raskt. Kombinasjoner av variabel fornybar kraft og batterier kan allerede være i stand til å underby gasskraft flere steder i verden.
Industrisektoren er også en betydelig bruker av naturgass. Her vil også en mer ambisiøs klimapolitikk gjøre det nødvendig å starte omstillingen ganske snart.
Hydrogen fremstilles i dag vanligvis ved dampreformering av naturgass. Hvis denne metoden kombineres med karbonfangst og -lagring (CCS) kan den gi en nesten utslippsfri produksjon av hydrogen. Dersom slike løsninger kan etableres raskt og i stort omfang, kan de bidra vesentlig til raskere utslippskutt i Europa.
Vil EU gå for utfasing av fossil gass til 2050?
Jeg tror svaret er ja, av tre grunner.
- Skjerpet klimapolitikk. Skal EU nå et mål om nullutslipp i 2050, må man også fase ut naturgass. Da er det antakelig billigst å starte jobben ganske snart. Hittil har EUs oppmerksomheten vært på kraftproduksjon. Men oppvarming, som står for nesten halve EUs energiforbruk, vil få økt oppmerksomhet. Ambisjonene mot 2030 og 2050 ser nå ut til å bli skjerpet i EU. Selv om de mest ambisiøse forslagene ikke skulle bli vedtatt nå, kan klimapolitikken bli betydelig skjerpet i årene som kommer.
- Redusert importavhengighet og flere lokale jobber. I fjor ble 78 prosent av gassforbruket i EU dekket ved import. (Import fra Norge dekker om lag 25 prosent). Europas egen produksjon av naturgass faller raskt. Uten betydelige reduksjoner i forbruket vil importavhengigheten øke. Alternative løsninger gir lavere importregning, økt lokal sysselsetting og bedre forsyningssikkerhet. Det passer som hånd i hanske med EU-kommisjonens planer om en «European Green Deal».
- Alternativene til gass blir billigere og bedre for hvert år. Batterier er blitt 85 prosent billigere fra 2010 til 2018 og dessuten bedre. Modulpriser for solceller falt 83 prosent i Europa fra 2010 til 2017. Kostnadene ved vindkraft på land er omtrent halvert i Norge fra 2011 til 2018. Kostnadene ved bunnfast offshore vindkraft har falt så raskt de siste årene at den snart er konkurransedyktig i flere land. Prisfallet vil fortsette. Det styrker alternativene til gass. I tillegg må vi forvente at ulike former for energilagring, inkludert varmelagring og hydrogen, også vil bli mye billigere. Varmepumper kan også bli bedre og billigere når bruken begynner å ta av i Europa og andre deler av verden. Mange av alternativene til naturgass bruker ikke spesielt dyre materialer. Når de blir enda bedre og billigere, kan det motivere myndighetene til å vedta større utslippskutt.
Har EU virkemidlene?
Igjen tror jeg svaret er ja.
Ved en blanding av støttetiltak, bygnings- og produktstandarder og endringer i avgiftspolitikk kan man få til mye. I flere land er avgiftene på strøm svært høye, mens avgiftene på naturgass, bensin og diesel er relativt lave.
I Tyskland betaler forbrukerne godt over en krone i rene avgifter på strøm, og utbyggingen av fornybar energi har vært finansiert kun ved avgifter på strøm, ikke på andre energibærere. Når elektrisitet i økende grad blir utslippsfri og kvoteprisen gjør jobben i kraftmarkedet, svekkes argumentene for en slik avgiftspolitikk. En rapport fra Energy Watch Group hevder at det i realiteten skjer en subsidiering av gass.
EU vet at fremtiden i stor grad er elektrisk. Da er det naturlig å endre avgiftssystemene slik at de ikke motarbeider omstillingen. Høyere avgifter på olje og gass (utenfor kvotemarkedet) og lavere avgifter på strøm vil stimulere raskere energiomstilling og raskere fall i gassforbruket.
Fremtidsbildet for naturgass har endret seg
Jeg har beskrevet hvordan flere drivkrefter sammen kan føre til at naturgass fases helt ut av energisystemet i Europa innen 2050, kanskje også før. Det må ikke gå slik, men drivkreftene i den retningen ser ut til å være sterke. De kan oppsummeres slik:
- Klimapolitikk. Mer ambisiøse klimamål kan gjøre det nødvendig å fase ut naturgass til 2050. Det forsterkes av at mye av den importerte naturgassen medfører betydelige metanlekkasjer og derfor vil gi mindre klimagevinst enn man har trodd.
- Egeninteresse. Alternativene til naturgass gir høyere lokal sysselsetting, mindre importutgifter og mindre risiko for å bli avhengig av energiforsyning fra og gjennom ustabile regioner.
- Teknologiutviklingen har allerede gjort alternativene til gass mye billigere. Det vil fortsette, og bli forsterket hvis man satser mer på å utvikle alternativer til gass.
På lengre sikt kan utfasing av naturgass mot 2050 både være mest klimavennlig og mest lønnsomt for EU og Storbritannia. Noen vil innvende at en del av alternativene til naturgass er klart dyrere. Det er nok riktig – nå.
Men hva kostet alternativene for ti år siden? Det dramatiske kostnadsfallet vi har sett på en rekke fornybarteknologier (70–95 prosent på ti år), viser at kostnadsbildet kan endres radikalt når flere land satser systematisk. Dette kan skje igjen. Og det vil, i samspill med politikken, være med på å drive omstillingen.
Dette er en forkortet versjon. Fullstendig versjon kan leses hos EnergiogKlima.no.
.jpg)
