Med den nye "fabrikken" for produksjon av nanorørene ved SINTEF/NTNU, er de første skrittene tatt.
Det norske forskermiljøet i Trondheim er det første i verden til å sette i gang produksjon i relativt stor skala.
Prisen for karbonmaterialet er imidlertid forsatt svært høy. Dermed er det relativt få kundegrupper som vil trenge seg på ved disken til SINTEF/NTNU.
Plasma
SINTEF/NTNU har tatt patent på metoden for å framstille nanokarbonrør i stor skala. Anlegget - en plasmareaktor der materialet framstilles under ekstrem temperatur, er det første i verden for masseproduksjon av materialet.
Reaktoren ble startet denne uka. På en pressekonferanse kalte spesialrådgiver Ola Raaness og seniorforsker Bodil Monsen nanokarbonrørene for ”De nye materialers mor”.
Materialet har uante elektriske og kjemiske egenskaper, i tillegg til ekstrem styrke og svært lav vekt. Det kan utnyttes til å lage supersterk plast, båtskrog som ikke knuses eller superlette fly med stor lastekapasitet. Andre eksempler er enda tynnere Nano: stort som IKTNano: stort som IKT flatskjermer for TV og data, membraner for brenselceller og ørsmå elektroniske kretser for transistorer.
Smått på IFE
Til nå er det produsert lite eller ingenting av karbon nanorør på kommersiell basis internasjonalt. Imidlertid produserer firmaet n-Tech ved IFE noen gram i døgnet ved lysbue.
Reaktoren i Trondheim er designet og bygget for produksjon på kilobasis – og foregår også ved hjelp av lysbue, men på en mer avansert plasmateknisk måte.
Massemilepæl
Forskerne mener at markedet for nanorør av karbon vil bli stort framover, men en viktig betingelse er at kostnadene må ned. Derfor er masseproduksjonen en milepæl.
Satsingen ved SINTEF/NTNU støttes av Norges Forskningsråd, og teknologien fra SINTEF er patentsøkt, heter det i en pressemelding.
