Offentlige utgifter til veier øker, men inntektene fra beskatning av motorkjøretøyer faller. Og ingen slipper så billig unna som elbileierene, følge NTB.
For elbiler betaler verken engangsavgift eller drivstoffavgift, har redusert årsavgift og belastes fra 2018 ikke omregistreringsavgift.
Statens to største kilder til skatteinnketer fra kjøretøy er engangsavgift og drivstoffavgift. Den største av disse to er engangsavgiften.
– I 2012 tilsvarte engangsavgiftene 1,7 prosent av totale utgifter, i 2016 var dette sunket til 1,1 prosent. Reduksjonen skyldes i hovedsak at det selges stadig flere elektriske biler og at slike biler ikke omfattes av engangsavgiften, sier seniorrådgiver Bjørn Gran-Henriksen i Statistisk sentralbyrå i en artikkel på Statistisk sentralbyrås nettsider.
- Les også: Produksjonen av E-Golf blir CO2-nøytral
Mindre i drivstoffavgift
Den nest største inntekstkilden er drivstoffavgiften. Denne består av en CO2-komponent og en veibrukskomponent. Også her faller inntektene. I 2016 var avgiftene 5,96 kroner pr liter bensin, og 4,56 kroner for diesel.
Det tas ikke avgifter på elektrisitet og hydrogen, mens biodrivstoff er fritatt CO2-avgift.
I 2013 var drivstoffavgiftene 1,3 prosent sammenlignet med totale utgifter. I 2016 var dette sunket til 1 prosent.
Men av de totale utgiftene har bompenger gått opp, fra 0,2 prosent i 2002 til 0,7 prosent i 2016.
- Bosch-sjefen om dieseldebatt: - Dessverre ser det ikke ut til at fakta er viktig i debatten
10 milliarder i minus
I 2016 fikk staten inn 60 milliarder kroner fra beskatning av biler og andre kjøretøy. Samtidig brukte staten over 70 milliarder kroner på veitransport. Dermed går staten i minus på denne posten.
– De siste to årene har utgiftene på dette området vært høyere enn inntektene fra beskatningen av motorkjøretøyene. Tilbake i 2006 tok derimot staten nesten inn dobbelt så mye i beskatning som de brukte på vei, sier Gran-Henriksen.
Statens utgifter til vei handler ikke utelukkende om bygging av nye veier og vedlikehold av eksisterende. Gran-Henriksen sier at fotgjengere og syklister også nyter fordelee av bedre gang- og sykkelveier. Det finansieres også flere bussavganger i form av tilskudd.
Ifølge SSB har utgiftene til veiformål stadig økt de siste 10 til 15 årene. I 2016 utgjorde dette litt over 4,5 prosent av de totale offentlige utgiftene. I 2003 var andelen rett over 3 prosent, ifølge SSB.
Mindre CO2
Foruten en økt andel elbiler, har også det gjennomsnittlige CO2-utslippet fra nybilparken gått ned. I 2016 var utslippet nær 21 prosent lavere enn i 2010 for biler med forbrenningsmotor.
CO2-utslippet er en komponent i engangsavgiften, og lavere CO2-utslipp gir dermed mindre CO2-komponent i avgiften.
Tall Teknisk Ukeblad har gått gjennom viser imidlertid at det reelle utslippet fra biler med forbrenningsmotor nærmest har stått i ro siden 2010.
Det skyldes først og fremst at bilprodusentene har blitt bedre til å utnytte svakhetene i testprosedyrene i forbindelse med utslipp. Dermed går utslippene fra biler med forbrenningsmotor ned på papiret. Det gir også reduksjon i avgiftsinntekter når engangsavgiften kreves inn.
- Les også: Nå er salget av dieselbiler i fritt fall
Flere ønsker GPS-basert veiprising
Det er flere som har tatt til orde for å innføre nye måter å hente inn veibruksavgifter, ettersom dette ikke kan kreves inn ved pumpene for elbiler.
Når disse bilene med tiden skal betale slik avgift, må det derfor gjøres på en annen måte. Norsk petroleumsinstitutt (NP) sa i fjor til Teknisk Ukeblad at de ønsker veiprising basert på reell bruk.
NP er bransjeforeningen for drivstoffleverandørene i Norge.
Inger-Lise M. Nøstvik, generalsekretær i NP sa at dette vil være et mye bedre system fordi det dekker forurenser betaler-prinsinppet på en bedre måte enn å betale en avgift per liter drivstoff som i dag.
De mener at det kun er CO2-komponenten, som er rundt 1 kroner pr liter, som kan kreves inn ved pumpene.
Veibrukskomponenten kan heller kreves inn ved å bruke et GPS-system, som rapporterer inn hvor og når du har kjørt.
Transportøkonomisk institutt har også foreslått (PDF) at Norge starter å arbeide med et avgiftssystem som på en mer rettferdig måte sørger for at forurenseren betaler. Også de mener at et GPS-basert system er veien å gå.
- 53 nye bomstasjoner i Oslo-området: Se hvor de kommer
Finnes i Europa, vurderes i Norge
Det finnes slike systemer i andre land. I for eksempel Tyskland finnes LKW-Maut, som brukes i kjøretøy over 7,5 tonn. Systemet skal dekke veibruksavgifter på motorvei, og erstatter altså bompenger.
EUs kommisær for transport, Violeta Bulc, har tidligere tatt til orde for at det innføres et felles veibruksavgiftsystem i unionen, og at avgiften burde være utelukkende kilometer-basert.
I Norge har Grønn skattekommisjon vurdert satelittbasert veiprising, men kommet frem til at det for lette kjøretøy er ulemper knyttet til personvern og administrasjon.
Utvalget skisserte imidlertid en modell for bare tunge kjøretøy benytter en slik løsning.
- Les flere saker om samferdsel.
