Industrien tenker i vante baner og gjentar feilene gang etter gang, hevder kritikerne. I stedet for å tenke nytt og finne årsakene til feilene, brukes automatiseringsutstyret til å dempe virkningen av feilene.Tilgjengelig teknologi blir dårlig utnyttet.
– Det legges for mye vekt på selve utstyret. Konvensjonelle reguleringssystemer får ofte en uheldig utforming, og kvalitetsmålingene er for trege til reguleringsformål, hevder professor 2 ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og daglig leder for Prediktor AS, Steinar Sælid.
Mangler forståelse
Fagsjef for automatisering ved Aker Elektro, Tørris Digernes, mener vi kan bli betydelig bedre til å forstå prosessen og utnytte tilgjengelig teknologi.
– Å finne feil i prosessen blir ofte glemt. Enkelte hevder til og med at prosessen deres er bortimot feilfri, sier Digernes. Han mener at industrien er for forsiktige med å ta i bruk matematikkens mange muligheter, og heller lager forenklede løsninger for at programmerbare logiske styringer (PLS) skal klare jobben.
– Vi er ikke flinke nok til å lære. Det er altfor få nysgjerrige mennesker i kybernetikkens verden, påstår han.
Negativ utvikling
Tidligere var Norge et pionerland når det gjaldt å ta i bruk avanserte automatiseringsløsninger, men de siste ti årene har ikke den gode trenden fortsatt, hevder direktør Magne Fjeld fra Elkem ASA.
Tross enkelte hederlige unntak blant mindre leverandører ser han mangler på alle felt, og mener at vi bør bli mer progressive igjen. En måte vi kan bli bedre på, er å lage allianser mellom leverandører, brukere og Norges forskningsråd.
Men Fjeld er uenig i at prosessindustrien ikke tenker helhetlig:
– Fra midten av nittiårene har prosessindustrien gjort mye for å forbedre hele forsyningskjeden. Resultatet er at produktivitetsøkningen har vært fenomenal. Bunnlinjen viser at norsk prosessindustri hevder seg bra internasjonalt, særlig innen metall, papir og petrokjemi.
Dårlige løsninger
Steinar Sælid peker på flere svakheter ved norske automatiseringsløsninger. Han mener at det er prosessen og målet for denne det må legges mest vekt på. Funksjonene i en prosess må defineres med hensyn til reguleringen.
– Ta nivåregulering i tanker. Ofte trimmes reguleringssløyfene altfor stramt. Resultatet kan bli store forstyrrelser i prosessen. Målet for reguleringen bør være å bidra til minst mulig variasjon i innstrømmen, uten at tanken blir tom eller full.
Sælid mener også at måling og styring av kvalitet kan gjøres på bedre måter, og at rapportering på prosessnivå er et forsømt område.
– Les mer om saken i Teknisk Ukeblad nr 21, som kommer den 31. mai.
