Norske Skog blir dermed en av verdens største forbrukere av returpapir. I Europa er bare tyske Haindl større. Ifølge prosjektlederen for byggingen av returfiberanlegget, Odin Krogstad, kan anlegget ta mot 170.000 tonn papir årlig – hovedsakelig fra norske husstander. Dette reduserer behovet for import av cirka 300.000 fm2 tømmer fra Russland.
Odin Krogstad er overbevist om at utsettelsen av utbyggingen førte til en betydelig økning i papirgjenvinningen og et mer korrekt anslag over tilgang på returpapir. Videre la det grunnlag for et større og betydelig mer lønnsomt anlegg. De avtalene som er inngått, forplikter Rekom til å levere 90.000 tonn papir til Norske Skog. Rekom er kommunenes selskap for innsamling av returpapir.
God erfaring
Alle fabrikkene til Norske Skog i utlandet er helt eller delvis basert på returpapir. Etter at Norske Skog har kjøpt det New Zealand-baserte treforedlingsselskapet Fletcher Challenge Paper for 21 milliarder kroner, har det norske konsernet sikret seg 13 prosent av verdens produksjonskapasitet for avispapir – og blir verdens nest største produsent.
Etter oppkjøpet eier Norske Skog 23 fabrikker i 13 land på fem kontinenter og vil omsette for over 30 milliarder kroner. Den samlede produksjonskapasiteten blir på 5,8 millioner tonn papir, inkludert magasinpapir og oppgraderte kvaliteter. Før avtalen med Fletcher hadde Norske Skog en returpapirkapasitet på over 1,2 millioner tonn årlig. Dette tilsvarer opplaget av løssalgsavisen Verdens Gang i 40 år.
Moderne prosess
170.000 tonn returpapir gir 140.000 tonn fiber. 30.000 tonn blir borte. Det meste; 24.000 tonn, er sverteslam og dårlig fiber. Dette avvannes og brennes –og produserer damp til papirmaskinen. 2000 tonn er plast, mens stifter og andre metallrester utgjør 1000 tonn.
Miljøutfordringer
Askerestene fra biobrenselkjelen øker fra 2000 til 12.000 tonn når avsvertingsanlegget er på plass. På grunn av noe høyt tungmetallinnhold kan ikke asken gå til jordforbedring, men Krogstad mener at den kan bli råstoff i for eksempel sementproduksjon. Høye transportkostnader er imidlertid blant faktorene som kan gjøre dette vanskelig. Derfor utfordrer Krogstad myndighetene til å være med og finne en anvendelse for den store mengden avfall fra det foredlede returpapiret.
De siste par årene er det investert over 300 millioner kroner i et biologisk renseanlegg og en biobrenselkjel på Skogn. Dette har redusert utslippene meget sterkt.
Overgangen til returfiber reduserer elforbruket med cirka 17 prosent; 250 GWh/år.
Bedriften stiller miljømessige krav til alle sine leverandører og tar selv miljømessig ansvar når det gjelder bruk av råstoff i produksjonen. Ifølge Odin Krogstad vil Norske Skog bruke returpapir som råstoff når dette er miljømessig, markedsmessig, teknisk og økonomisk riktig.
