.png)
Equinor og partnerne i Wisting-feltet i Barentshavet har besluttet å utsette investeringsbeslutningen for feltet med fire år. Planen var å levere en utbyggingsplan i desember i år.
– Basert på en totalvurdering velger vi å utsette investeringsbeslutningen, sier Geir Tungesvik, konserndirektør for Prosjekter, boring og anskaffelser i Equinor, i meldingen.
– I vårt oppdaterte investeringsgrunnlag for prosjektet ser vi at kostnadene har økt på grunn av global inflasjon og kostnadsvekst i leverandørindustrien nasjonalt og internasjonalt. Det er usikkerhet rundt rammebetingelsene for prosjektet og gjennomføringskapasitet i leverandørmarkedet, sier han videre.
Oppdatert investeringsestimat for Wisting er nå på 104 milliarder kroner. Prosjektet skal likevel ha en positiv nåverdi før og etter skatt etter kostnadsøkningen, ifølge oljeselskapet.
Nytt mål for investeringsbeslutning er nå innen utgangen av 2026.
– Må skrinlegges
Flere politikere og miljøorganisasjoner jubler over at Equinor har valgt å utsette utbygging av oljefeltet. Flere tar også til orde for at prosjektet nå bør legges helt bort.
Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge, synes Wisting-utsettelse var svært gode nyheter å våkne opp til. Han peker på at verden nå møtes i et klimatoppmøte hvor det må tas enda mer drastiske kutt, enda raskere, og at verden ikke har behov for et oljefelt som skal produsere til langt etter 2050.
– Et nytt oljefelt som dette er det siste verden trenger nå. Det må bare være det første steget mot å kaste hele prosjektet på historiens gravhaug, sier han til TU.
Også stortingsrepresentant Ola Elvestuen i Venstre mener Wisting-utsettelsen er en gladmelding.
– Nå forventer jeg at de avslutter prosjektet helt, og ikke bare utsetter investeringsbeslutningen. Å sette i gang med verdens nordligste oljefelt, når klimakrisen for alvor slår innover verden gir ingen mening. Wisting-prosjektet er ikke forenlig med klimamålene i Paris-avtalen, sier han.
Fikk kritikk for hastverk
Equinor har lenge jobbet for å levere en utbyggingsplan for feltet i løpet av 2022, for at det skulle komme inn under den gunstige, midlertidige oljeskattepakken.
Selskapet har fra flere hold fått kritikk for hastverk og mangelfullt arbeid, for å rekke fristen. Miljødirektoratet har vært blant de skarpeste kritikerne, senest i sitt høringssvar til en tilleggsutredning for feltet, som fortsatt er på høring.
– Miljødirektoratet mener at en beslutning om utbygging av Wisting ikke bør tas basert på usikker kunnskap og teknologi som ikke er ferdig utviklet, var blant det direktoratet skrev i sitt høringssvar.
Det Equinor viser til i sin beslutning handler likevel om usikre kostnader og rammebetingelser.
I sitt forslag til statsbudsjett for neste år foreslo regjeringen endringer i oljeskattepakken. Equinor-sjef Anders Opedal sa i ettertid at dette førte til at de måtte gå gjennom alle sine prosjekter, inkludert Wisting, på nytt.
Utfordringer i leverandørmarkedet
Selskapet peker også på at global inflasjon, og utfordringer i energimarkedene som følge av krigen i Ukraina, skaper kapasitetsutfordringer og flaskehalser hos internasjonale og norske leverandører.
Det gjør at leveransetidene fra verftene og fra utstyrsleverandørene har økt.
– Mange har jobbet hardt for å realisere Wisting i henhold til planen, og beslutningen er krevende. Men i dagens leverandørmarked er det riktig å utsette en investeringsbeslutning, for å sikre en økonomisk forsvarlig utbygging og robusthet i gjennomføringen av prosjektet. Når presset i leverandørmarkedet avtar, vil Wisting-prosjektet kunne gjennomføres på en god måte, sier Tungesvik.
Langt nord
Wisting-feltet ligger helt nord i de åpnede områdene i Barentshavet, 300 kilometer fra land. Dersom det bygges ut, vil det bli det nordligste feltet på norsk sokkel.
Det er et svært omstridt prosjekt, av flere årsaker. Det skulle før utsettelsen ha en oppstart i 2028, med en levetid på 30 år. Det vil si langt utover 2050, når verden skal ha netto null utslipp for å nå klimamålene.
I tillegg ligger det i et svært sårbart område, ikke langt fra iskanten og Bjørnøya, og i et område med mye sjøfugl hele året, som vil bli hardt rammet ved et eventuelt oljeutslipp. Blant det Equinor har fått kritikk for, er dessuten at beredskapsplanene for feltet ikke er gode nok.
Feltet er også planlagt bygget med en 340 kilometer lang kraft fra land-kabel. Elektrifisering er omstridt i seg selv. I tillegg vil denne kabelen kreve en ekstra kraftledning, som vil måtte bygges gjennom reinbeiteområder. NVE har her konkludert med at den vil gi betydelige virkninger for reindriften, og at disse ulempene neppe kan avbøtes fullt ut.
Castberg på vei nordover: Nå styrker Equinor beredskapen i Barentshavet
