Nå sår en ny doktorgrad og nye resultater tvil om utslippene er så store.
– Basert på våre aktivitetsstudier anslår vi dagens energiforbruk (2006) til å ligge på om lag 250 millioner tonn olje. Det tilsvarer ca. 800 millioner tonn CO 2, sier Øyvind Endresen, direktør i Det Norske Veritas. Han har nylig avlagt doktorgrad ved Universitetet i Oslo, med fokus på å kunne forbedre metoder og inngangsdata for beregning av energiforbruk og utslipp for verdensflåten.
– Det er behov for bedre inputdata til aktivitetsbaserte modeller for å kunne anslå forbruk og utslipp, sier Endresen.
Inn i kvotesystemet
Internasjonal skipsfart skaper problemer for de internasjonale klimaforhandlingene. Det er ikke lett å bli enige om hvem som har ansvaret for CO 2-kutt med en stadig økende internasjonal handel. Til nå har skipene fått seile i fred, men sterkere krefter jobber nå for at skipsfarten skal komme inn under kvotesystemet. EU har varslet egne tiltak om det ikke kommer strengere klimakrav til internasjonal transport.
– Ulike estimater indikerer stor usikkerhet i anslag for verdensflåtens energiforbruk og utslipp, sier Endresen.
Underrapportering
Estimatene som i dag brukes for å anslå utslippene er basert på salg av marin bunkerolje og aktivitetsstudier. Flere studier har slått fast en betydelig underrapportering av marin bunkerolje, hvor IMO-estimatet vil gi et tall i størrelsesorden 200 millioner tonn. Endresen er mer beskjeden.
– Vi mener at det dreier seg om en underrapportering på 25-30 millioner tonn bunkerolje. Våre studier viser at det innrapporterte salget følger aktiviteten i flåten. Da transportarbeidet gikk ned, gikk også salget ned. Kanskje er underrapporteringen konstant hvert år, spør han.
Aktiviteten må kartlegges
For å kunne anslå flåtens forbruk av drivstoff, har Endresen utviklet aktivitetsbaserte modeller med basis i blant annet operasjonsprofil, installert motoreffekt, type motor og utslippsfaktorer.
Han mener at i tidligere studier har gjennomsnittlig lastprofil for hovedmotor og antall dager på sjøen blitt overvurdert for små og mellomstore skip.
– Modellen som brukes har en god oppdeling av flåten og skipstyper. Det vi trenger er bedre oversikt over aktiviteten og motorutnyttelse. Ulike skip opererer på ulike måter. Mindre frakteskip har i gjennomsnitt flere havneanløp enn de store og ligger mer til kai. Antall dager på sjøen er en viktig variabel, sier Endresen.
Han anbefaler at det blir utviklet operasjonsprofiler som bruker data fra AIS (Automatisk Identifikasjonssystem) og andre aktuelle databaser.
– Utslippene har økt signifikant de siste ti årene, og det er ventet at de vil fortsette å øke frem til 2050. Det er behov for at skipstrafikken blir bedre analysert og beskrevet, for å øke nøyaktigheten både med hensyn til forbruk, utslipp og miljøeffekter. Dette vil være viktig også med tanke på å kunne vurdere effekten av tiltak for å redusere utslipp, sier han.
